minlilledagbook - Design by Julie Viktoria
Design by Julie Viktoria Design by Julie Viktoria

Usikker

Jeg var på DPS på mandagen og da fikk jeg vite at jeg ikke har anoreksi. Det er litt rart å tenke på i og med at jeg har trodd at jeg har hatt det siden 2011 - men så kan det jo være at jeg hadde det i starten og har vokst fra meg det om jeg kan si det sånn. Og de på DPS har ikke funnet ut hva jeg sliter med enda, så da blir det utredning (altså de skal finne ut hvordan diagnose jeg har) - som vil si at jeg mest sannsynlig må være i Stjørdal eller Levanger. Har blandede følelser om akkurat det. Det er sikkert bra for meg å være der for da får jeg "struktur" i hverdagen min igjen, men samtidig så kan det være utfordrende. Jeg har ingen aning om hvordan opplegget der er og jeg har heller ingen aning hva jeg går til. Hva om det er strengere enn hva det var på behandlingen jeg var på? Og jeg som synes det var ganske strengt når jeg var på behandling sist. Hvordan kommer jeg til å takle det om det er strengere der?

Jeg er redd og usikker - usikker om jeg kommer til å takle det. Skal jeg være der 24/7, får jeg lov til å ha besøk eller får jeg lov til å dra hjem noen dager? Jeg vet ingenting og det er det som skremmer meg. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg går til. Jeg er avhengig av å alltid ha noen som er ved meg og støtter meg. Hvordan skal det gå om jeg skal være langt hjemmefra. Det blir ikke det samme å ta en telefon til mamma, storesøster eller kjæresten som å være med de in real Life.



psykisk sliten

Det å slite med panikkanfall er veldig slitsomt - jeg blir rett og slett psykisk sliten av det. Jeg har heldigvis ikke like mye panikkanfall nå som jeg hadde for noen måneder tilbake. For meg er det en del triggers som gjør til at det utvikler seg til panikkanfall om jeg kan si det slik. Hvis jeg for eksempel er på et kjøpesenter og det er masse mennesker der så blir jeg kjempe stressa for jeg takler rett og slett ikke å være blant masse folk eller om det er alkohol innblandet så kan det utløse panikkanfallet. Jeg er enda ikke helt sikker på hvorfor jeg får panikkanfall når jeg drikker alkohol - men det er vel da alle følelsene kommer fram og det må være noe som trigger meg til at jeg får et anfall. Og det er kjempe slitsomt å få anfall når jeg drikker alkohol. Det var en gang når jeg drakk alkohol så fikk jeg tre anfall løpet av kvelden og jeg var helt kjørt etterpå. Så som sagt så blir jeg rett og slett psykisk sliten etter et panikkanfall. 

Så etter å ha opplevd å få panikkanfall når jeg drikker alkohol så har jeg 'sluttet' å drikke. Jeg drikker veldig sjeldent og det er veldig lite mengder med alkohol jeg får i meg. Og det er fordi jeg ikke vil oppleve å få anfall når jeg drikker. Så for min del så trenger jeg ikke drikke alkohol i det hele tatt, rett og slett fordi alkohol er en trigger for meg. Det går selvfølgelig bra når jeg tar meg et glass vin eller en drink eller to for da har jeg ikke så masse alkohol innabords og da klarer jeg å holde styr på hva som skjer og om jeg eventuelt føler at et anfall kommer snikende inn på meg. Som for eksempel sist helg så skulle jeg og kjæresten drikke litt med ei venninne og en kompis hjemme hos kjæresten min før vi skulle ta oss en tur på byen. Jeg drakk et og et halvt glass med Martini og kjente på meg at formen eller humøret ikke var så bra. Så da stoppet jeg å drikke, for jeg la merke til at hvis jeg drakk mer så ville det utviklet seg til et anfall. 

Jeg får som regel alltid en liten forvarsel før anfallet kommer - og det er at jeg får kjempe vondt i brystet og en liten stund etterpå så begynner jeg å hyperventilere, gråte, blir kjempe redd og stressa. Jeg synes det er kjempe ubehagelig å ha panikkanfall og det føles nesten ut som at man skal dø. Så når jeg blir redd og stressa under et anfall så begynner jeg å hyperventilere enda mer og får enda mer vondt i brystet - og det går i en slags ond sirkel. Mine anfall kan variere, noen varer ikke så lenge mens andre varer veldig lenge. Jeg har enda ikke lært meg helt å komme over et anfall selv, for jeg blir så stressa og redd at jeg glemmer hva jeg skal gjøre. Så jeg er veldig heldig som har en så fantastisk kjæreste som alltid hjelper meg igjennom anfallene. Han snakker til meg rolig og får roet meg ned. Og etter et anfall er jeg så sliten at jeg som regel bare vil sove eller ligge å slappe av. Det er sjeldent jeg gjør noe etter et anfall fordi jeg blir så sliten av det. Jeg har også ei storesøster som pleier å hjelpe meg igjennom noen anfall. Hun har opplevd det samme før så hun vet hva jeg går igjennom. Jeg setter utrolig stor pris på at kjæresten og storesøsteren min er så flink til å hjelpe meg igjennom det. 



 



antrekk



Hva synes dere?



forandringer

Det er så rart å se tilbake på bilder fra når jeg fikk spiseforstyrrelsen og til nå. Det har gått 6 år og det er først nå jeg har klart å fått mer på kroppen. Som dere ser på bildet under så var magen min super flat og veldig tynn - og dette syntes jeg var kjempefint og la hele tiden ut bilde av magen min fordi jeg var så fornøyd med den fordi den var så tynn. Eller så var det fordi jeg måtte få bekreftelse fra personer at kroppen min så bra ut. Den dag i dag legger jeg ikke ut bilde av magen min. For jeg trenger ikke få bekreftelse fra personer at jeg ser bra ut. Jeg må bare prøve å akseptere at det holder på å bli forandringer på kroppen min fordi jeg skal opp i vekt -  jeg kan allerede se masse forandringer og det er uvant, uvant å ha mer på kroppen enn hva jeg er vant til. 

Synes det er litt skummelt å tenke på at jeg synes kroppen min så kjempe bra ut som den var på bildet under. Men takke gud for at jeg endret synet på det og ville gå opp i vekt. Selv om jeg synes det er skummelt å gå opp i vekt nå og det er uvant med forandringer så synes jeg at kroppen min ser så mye bedre ut nå enn hva den gjorde før. Og jeg er mer fornøyd med kroppen min nå - men jeg er ikke helt fornøyd enda, jeg mangler en del kilo til jeg har kommet meg opp i normal BMI. Og det kommer nok til å bli enda mer forandringer på kroppen, så det kommer til å bli utfordrende. Men jeg tar denne utfordringen og jeg er klar for å komme opp i normal BMI.

 


 

<-- 2012 / 2017 --->



å gå fra en xs til s

Som dere sikkert har fått med dere så har målet mitt vært å komme meg opp til normal BMI - vel jeg jobber med det enda. Og jeg har kommet meg ganske langt, på kort tid. Jeg var i behandling på DPS i 4 uker og gikk opp 3 kg. Jeg er stolt, stolt over at jeg har klart å gå opp 3 kg på 4 uker - selv om det har vært kjempe vanskelig og veldig rart for meg å gå opp i vekt så er jeg glad for at jeg har klart det. Jeg har også gått fra å være en Xs i bukser til å være en Small. Dere aner ikke hvor uvant det var når jeg skulle kjøpe bukser i Small når jeg alltid har kjøpt buker i Xs eller Xxs. Det er fortsatt uvant for meg at jeg har fått mer på kroppen og det kommer nok til å ta tid før jeg klarer å akseptere at jeg skal gå opp i vekt og akseptere at det blir forandringer på kroppen. 

Og dere husker kanskje når jeg skreiv innlegget 'ferdig på behandling' - at jeg fortsatt skulle loggføre hva jeg har spist fordi jeg føler meg trygg på det. Vel, jeg har faktisk gitt faen i det og det var utrolig godt. Selv om det er en trygghet å loggføre hva jeg har spist for da har jeg kontroll over hva jeg har fått i meg og ikke, men samtidig så er det utrolig godt å ikke skrive ned hva jeg har spist heller. Så i påsken har jeg kjørt mitt eget løp og spist det jeg ville - utenom å følge noe kostliste eller loggføre hva jeg har spist. Og vet dere hva, jeg har gått opp 1 kg i påsken. Så jeg kan klare å gå opp i vekt selv om jeg ikke følger kostlisten eller loggfører det jeg har spist. 



 



13.30

God kveld dere - beklager for utrolig dårlig blogging i det siste, men siden jeg har vært på hytta i en uke så har jeg ikke orket å legge så mye tid på bloggingen. Skal bli flinkere til å blogge fremover, lover dere♥ Har i hvert fall hatt det kjempe koselig på hytta med kjæresten og familien hannes - så ble vi litt lei av å være på hytta så vi dro med bussen hjem tidlig på lørdagen. Og ellers etter det har vi bare slappet av med god mat, serie, godteri og bowling. Vi var på kino i dag å så Boss Baby - ja en barnefilm faktisk. Vi elsker å se barnefilmer og det kan vi finne på å gjøre en lørdagskveld eller klokken 13.30 på en Søndag - mandag faktisk, for det har føltes ut som Søndag i hele dag.



herregud har sovet med kjæresten i nesten en måned i strekk og i natt er første natten på lenge uten han (mamma savnet meg så mye så hun ville ha meg hjemme i noen dager♥)

Hatt en fin påske?

 



easter at the cabin

God Mandag dere, for ikke så lenge siden så kom vi tilbake fra hytta - vi skal bare være hjemme til i morgen så dra tilbake på hytta igjen. Siden vi skal gjøre noen ærender og faren til kjæresten min skal jobbe i morgen. Det skal bli godt å være på hytta i hele påsken - bare koble ut og ikke tenke på så masse. Vi har allerede klart å koble litt ut ved å sette ifra oss telefonene våre i en telefonboks. Og det er så godt å ikke være på telefonen hele tiden, men være sosial sammen - spille spill eller svare på påske quiz.



Ferdig på behandling

God Fredag og goood påske, i dag er siste dagen min på behandling. Jeg har vist at jeg skal slutte på denne behandlingen siden sist uke, men jeg viste ikke når jeg var ferdig. Så i går var jeg i møte med kontakten min og en som er profesjonell på spiseforstyrrelse - da fikk jeg vite at i dag var siste dagen min. Det kom litt brått på egentlig, selv om jeg var forberedt på at jeg skulle slutte. Jeg skal ikke være på denne behandlingen fordi det er ikke riktig behandling for min del. For det er mulig jeg ikke har anoreksi, men spisevegring. Og det kom jo som et stort sjokk egentlig, for jeg har jo alltid trodd/vist at jeg har anoreksi. Men så kan det jo være at jeg har vokst fra det og utviklet noe annet. Det vet vi ikke noe om enda. Så da er dette min siste dag i behandling, men jeg skal fortsette å gå på DPS, bare poliklinisk - altså jeg skal snakke med en psykolog. Og jeg skal fortsatt ha fokus på å gå opp i vekt og komme opp til normal BMI, bare at jeg ikke skal ha den behandlingen jeg har vært på.

Det blir så rart når jeg er ferdig her - for jeg har fått struktur på hverdagen min om jeg kan si det sånn da og har alltid hatt noen som har "sparket" meg i rumpa. Men samtidig så blir det litt godt for da kan jeg styre litt selv. For jeg liker å ha kontrollen selv men samtidig ha noen som pusher meg i bakgrunnen.

Og behandlingen jeg har vært på er veldig krevende og de krever veldig mye av deg og du er nødt til å følge alt til punkt å prikke for at ting skal gå riktig vei - det er ikke noe for meg, spesielt middagsmåltidet - det må jeg nesten styre litt selv og ikke ha en stor gruppe rundt meg og en voksen som "presser" meg til å spise maten. For akkurat det har jeg opplevd før, å bli tvunget til å spise masse middag.

Jeg skal fortsette med å loggføre det jeg spiser, for jeg føler meg trygg når jeg gjør det. Og da har jeg kontroll over hva jeg har spist og ikke spist.

Så alt i alt jeg jeg kjempefornøyd med behandlingen jeg har fått - det har gått oppover på 4 uker. Selv om det har vært kjempe vanskelig og utfordrende så har det kommet noe bra ut av det. Og jeg er klar for å fortsette med å gå opp i vekt - selv om jeg ikke får den behandlingen jeg har fått.



Mandag

God Mandag, startet dagen med å være super trøtt og ville bare ligge i senga resten av dagen. Når jeg kom til DPS så var det veiing som vanlig og jeg hadde ikke gått opp i vekt - så nok en gang der jeg skuffer meg selv fordi jeg ikke har klart å komme meg opp i vekt. For min del så har det vært en dårlig uke - mest fordi jeg hadde migrene og dermed ble det dårlig med inntak av mat. Får bare satse på alt denne uken, for jeg skal klare dette! Selv om det går litt nedover så skal jeg klare å komme meg opp igjen.

I går var jeg så heldig å vant VIP billetter til Rosenborg kampen. Det var en konkurranse på pizza bakeren sin side på Facebook og jeg meldte meg på i siste liten og så vant jeg! Da ble det VIP plasser på meg, kjæresten og lillebroren min. Og selvfølgelig så vant Rosenborg (3-0!)

Følg gjerne med på snapchaten min - Siljepuuus (har åpen snap)



Happy friyay

God fredag dere, dagen min har gått ut på å ligge i sofaen og sove. Har hatt migrene i flere dager på rad nå og ingenting hjelper. Var til legen for noen dager siden for å få tabletter mot migrenen min men når jeg kom på apoteket så var det tomt og det kommer ikke inn før om et par uker - og jeg skulle gjerne hatt tablettene nå. Ble litt sjokkert at de på apoteket ikke hadde noe tilsvarende av de tablettene, for det har de hatt før om de ikke har den type tabletten du skal ha - så pleier de å spørre om du vil ha noen andre tabletter som tilsvarer det samme som du egentlig skulle ha.

I forrigårs så tok jeg en tatovering på låret - en rose. Ble kjempe fornøyd og gleder meg til sommeren så jeg kan vise den fram. Det var en lærling på Purple Pain i Trondheim som tok den og han var kjempe flink!



Når verden faller litt sammen

God morn dere, hadde en helt ok start på dagen. Startet dagen med en kopp kaffe hjemme før turen gikk til behandling. Og mandag er værste dagen i uka, ikke for at det er blåmandag for min del men for at det er veie tid. Jeg har blandede følelser med veiingen - liker det ikke men samtidig så liker jeg det, om dere forstår. Jeg satt meg som mål at jeg skulle gå opp i vekt den uka som var, men det klarte jeg ikke - jeg er på samme vekt som jeg var sist mandag. Så da faller verden min litt sammen - for jeg føler jeg har skuffet meg selv og de andre rundt meg når jeg ikke klarer et mål jeg har satt meg. Men så er det jo slik at det ikke egentlig er verdens undergang om jeg ikke går opp i vekt, så lenge jeg ikke går ned i vekt så går det bra.

Jeg har faktisk gjort noe som jeg aldri trodde at jeg kom til å gjøre - jeg har nemlig kjøpt meg to nye bukser i str. Small og jeg har alltid vært en xs. Det var utrolig uvant og det tok tid før jeg klarte å gjøre det. Og jeg hater jo å stå i prøverom, for da blir det my kroppsskjekk. Jeg fikk også litt panikk når buksa var akkurat passe rundt midjen - for om jeg fortsetter å gå opp i vekt så vil jeg jo ikke passe buksa mer? Da må jeg jo ha medium i buksene, nei det går jo ikke. Jeg er jo ikke en medium? Ikke enda hvertfall.



happy friyay

God helg og fredag dere, dagen min i dag har vært helt ok - kjenner jeg er sliten etter en lang uke med en del utfordringer. Men sånne ting er med på 'kjøpet' når man skal gå opp i vekt. Men jeg er ganske sikker på at det blir så mye bedre etterhvert som jeg blir vant til å spise masse mat og slikt. Ble hentet av kjæresten når jeg var ferdig, siden vi sluttet halv ett. Så da fikk jeg koblet litt ut og snakket om alt og ingenting. Synes det er så godt når jeg kan være med noen som står meg nært etter jeg har vært på DPS og bare snakke om alt annet enn mat, vekt etc. Så nå skal det bli godt med helg og den skal nytes til det fulle. Har ikke lagt noen planer for helgen så tar det bare som det kommer egentlig. 



Hva skal dere i helgen?



Å skuffe seg selv

Jeg er jo i behandling som dere sikkert har fått med dere og der har jeg en kostliste som jeg skal følge. Det er masse mat, mye mer enn hva jeg er vant til å spise - så det blir en del utfordringer noen dager. Og det har allerede vært noen utfordringer, der jeg ikke klarer å spise opp all maten min. Jeg får dårlig samvittighet, jeg skuffer meg selv og det er masse som spiller inn. Jeg tror jeg har hatt en del utfordringer fordi jeg gikk opp 2kg på en uke og det ble litt for mye for meg. Det ble så mange tanker rundt akkurat det, for det å gå opp i vekt er litt skummelt for meg. Men likevel så vil jeg opp i vekt og jeg utfordrer meg selv - selv om det er vanskelig og selv om det kommer en del hinder. Så skal jeg klare dette!

Jeg har allerede lagt merke til forandringer på kroppen min etter jeg har gått opp i vekt, men det er ikke mye. Det er ikke sikkert at noen andre har lagt merke til det engang. Det er bare spiseforstyrrelsen som sier at det er store forandringer. Og spesielt på magen - det er der jeg ser størst forandring. Tror det kommer til å ta tid før det går opp for meg at jeg har gått opp i vekt og at jeg fortsatt skal opp i vekt. Jeg har jo ingen aning om hvordan kroppen min kommer til å se ut - kommer den til å ese ut, kommer magen til å være super feit, kommer lårene til å gnisse sammen, jeg har rett og slett ikke peiling på hvordan kroppen min kommer til å bli når jeg har kommet opp i normal vekt. Det er det jeg er mest redd for, for hvordan den kommer til å se ut. Men jeg må bare lære meg å akseptere den kroppen, akkurat som jeg har lært meg å akseptert den kroppen jeg har nå.



Inspirasjon

Jeg bare elsker we heart it - jeg kan finne på å sitte innpå der i flere timer å se igjennom bildene der. Det er så masse fine bilder og masse inspirasjon.



Triggere

Jeg som har spiseforstyrrelse har en del triggers. Og mine værste triggers er sosiale medier. For meg er kropp et stort fokus og det er det jeg mest fokuserer på. Jeg blir "trigget" av instabrukere og bloggere - de som legger ut bilde av kroppen sin, om hvor flink de er til å trene, før og etter bilder, operasjoner av pupper, nese etc.

Det er jo ikke til å unngå å komme over slike bilder, de er jo overalt. Og det er ikke bare bare å blokke de brukerne på Instagram eller ikke lese den bloggen for å ikke bli "trigget" av de.

For vi i dagens samfunn legger egentlig opp kroppspresset selv, ved å sitte å sammenligne seg selv med andre sine kropper og prøve å finne feil med seg selv.

Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg også har sammenlignet meg selv med andre sine kropper. Det er jo egentlig helt hull i huet å sammenligne seg med andre sine kropper. For du kommer jo aldri til å se lik ut som Kim K eller what so ever. Vi er bare så alt for opptatte av å se "perfekte" ut. Man ser så mye bedre ut når man er naturlig og ikke pupper som er pakket i silikon og leppa fylt med Restylane.

Jeg har småe pupper og jeg har aldri kommet til å tatt silikon for å fått større pupper eller for å føle meg bedre - for jeg kommer ikke til å føle meg bedre ved å endre på kroppen min. Man må bare lære seg å akseptere hvordan man ser ut - om så du har små pupper, små lepper eller liten rumpe. Du ser bra ut akkurat som du gjør og du trenger ikke endre på noe.



Første uke i behandling overstått

Heei dere, beklager for at det ikke ble noe blogging på søndagen som jeg hadde lovet - det ble en slitsom uke så jeg orket ikke sette meg ned for å blogge. Men jeg kan jo fortelle hvordan uken min var og hva jeg gjorde i helgen.

Som sagt så var uka veldig slitsom og jeg tilbringte en del tid med kjæresten min. Det tar på å være på behandling og spise mye mer mat enn hva jeg er vant til. Det har gått bra selv om det har vært slitsomt og utfordrende.

Jeg hadde satt meg uke mål om å gå opp i vekt (1kg) og det hadde jeg klart - jeg gikk opp 2kg faktisk!

Jeg har blandede følelser om akkurat det.

Hadde et lite moment på fredagskvelden der jeg studerte magen min når jeg satt i senga og da fikk jeg litt panikk siden det har blitt forandringer på kroppen fordi jeg har gått opp i vekt. Og da blir det litt utfordringer for meg. Jeg følte at jeg hadde super feit mage men så sa kjæresten min til meg at jeg ikke har feit mage og jeg vet innerst inn at jeg ikke er feit og kommer ikke til å bli feit heller. Det er bare det at jeg har skrekken av å legge på meg på magen for jeg føler at alt havner på magen og at jeg kommer til å bli super feit. Men jeg vet innerst inn at det ikke kommer til å skje.

Så jeg er både glad og litt redd for at jeg har gått opp 2kg på en uke.

Har satt meg mål for denne uka her at jeg fortsatt skal gå opp enda 1kg, så satser vi på at jeg klarer det.



snapchat lately



Har åpen snap så bare følge meg der om dere vil - Siljepuuus



redd for hva andre kommer til å synes om meg

God lille lørdag dere. Dagen min startet ganske greit - dusjet, ordnet meg og drakk en kopp kaffe før jeg dro bortover til behandling. Dagen i dag har gått bra så langt, jeg har blitt godt tatt imot og jeg føler meg trygg her. Dere husker vel at jeg har skrevet at jeg er redd for å gå opp i vekt, fordi jeg ikke vet hvordan kroppen min kommer til å se ut. Vel jeg er fortsatt redd for hvordan kroppen min kommer til å se ut når jeg kommer opp i normal BMI - for jeg er liksom så vant til å være tynn da. Jeg vet jo selvfølgelig at jeg ikke kommer til å bli feit, men det kommer jo til å bli en del forandringer på kroppen - som jeg ikke er vant til. Så det er det jeg synes er litt skummelt. Jeg er også redd for hva andre kommer til å synes om meg når jeg har gått opp i vekt - kommer folk til å slutte å like meg fordi jeg ikke er tynn mer, kommer folk til å slutte å like meg for at jeg ser annerledes ut. Det er så mange tanker som svirrer rundt i hodet mitt om akkurat dette. Men så vet jeg jo innerst inne at i hvert fall de som står meg nærmest kommer til å like meg uansett hvordan jeg ser ut. Det er bare mest tanken på hva de andre kommer til å synes om meg.

Det som er rart med å være undervektig er at man på en måte blir vant til å være tynn og man 'liker' kroppen sin for hvordan den er. Jeg personlig synes det er fint å være tynn (altså ikke sånn sykelig tynn) og det er mest derfor jeg synes det er skummelt å tenke på at jeg skal opp i normal BMI, fordi da er jeg ikke så tynn lengre. Men jeg kommer fortsatt til å være tynn på en måte - bare slank istedenfor tynn. Om dere forstår tankegangen min her. Det her er mine tanker og meninger og jeg sier ikke at andre tenker slikt. 

Altså ikke missforstå meg når jeg sier at jeg synes det er fint å være tynn - for jeg vet jo selv at det ikke kan se så bra ut å være for tynn, men jeg liker og være tynn og jeg har blitt vant til det. Og jeg kommer jo til å bli vant til å være slank når jeg kommer meg dit. Det er ikke galt å være tynn og det er heller ikke galt å være tykk. Så lenge det ikke er skadelig for deg og helsen din. 


Dette innlegget har jeg brukt flere timer på - skulle egentlig publisere det før lunsjen i dag men tiden gikk så fort også ble det så masse som skulle gjøres så jeg fikk ikke tid til å publisere det før nå. 



første dag i behandling

God tirsdag dere, dagen min startet med at jeg var utrolig stresset og nervøs siden det var første dag i behandling. Men når jeg kom hit så gikk det overraskende bra - nå er det bare første dagen min her, men så langt så tror jeg at dette kommer til å gå bra og jeg er veldig innstilt på at det her skal jeg klare. Og som kjæresten min sa til meg, 'bruke du staheta di, så klare du det her! - jeg er en veldig sta person og om jeg går inn for å klare noe så klarer jeg det, for da er jeg fast bestemt på at jeg skal klare det. Så om jeg hører på kjæresten min og bruker staheten min i denne sammenhengen og går inn for at jeg skal klare å komme opp i normal BMI - da vet jeg at dette kommer jeg til å klare! For denne kampen jeg kjemper, kan ingen andre kjempe for meg. For det er bare jeg som kan gjøre en forandring og ingen andre.

Jeg kan godt skrive et innlegg på søndagen der jeg oppsummerer om hvordan min første uke i behandling gikk og hva jeg synes om det. Men nå må jeg stikke for om fem minutter så skal vi spise middag også har vi oppfølging før vi avslutter dagen i dag


Fikk dessverre ikke til å laste opp bilde siden internettet her er litt dårlig 



siste bildene fra hytteturen



♥ ♥ ♥ ♥ ♥



1531

Heei dere, nå har vi akkurat dusjet etter å vært ute på skitur og grillet. Vi gikk rundt en time på ski før vi bestemte oss for å dra tilbake til hytta for å grille. Å gå på ski var ikke det beste valget vi tok - for ski er virkelig ikke min sterkeste side. Jeg tryna flere ganger i nedover bakkene, så det sier litt om hvor dårlig jeg er på ski. Men det var koselig så lenge det varte og når det ikke var nedover bakke.

Om et par timer så skal vi lage taco og bare slappe av - nyte resten av tiden på hytta



happy friyay

God fredag dere ♥ endelig Fredag og helg - som vil si at jeg starter i behandling om noen få dager! Og om noen timer så drar jeg og kjæresten på hyttetur. Det skal bli godt med en ordentlig kjæreste helg med bare oss to helt alene på hytta. Kommer selvfølgelig til å ta bilder når vi er der som jeg legger ut når vi kommer hjem på søndagen. Mulig jeg får til å blogge litt mens vi er på hytta, men er ikke helt sikker enda. Kanskje jeg rekker å forhåndsskrive noen innlegg før vi drar. 

Om en liten times tid så skal jeg hente lillebroren min i barnehagen. Han ville så gjerne at jeg skulle hente han med buss - han elsker å ta buss. 



dere kan jo bare se hvor fornøyd han var når jeg hentet han i barnehagen sist Fredag og når han fikk dra på butikken å velge seg noe

Hva er deres planer for helgen?
 



når ting går riktig vei

God formiddag, i dag er det mange tanker som flyr rundt i hodet mitt. Fordi jeg skal starte i behandling om 6 dager, jeg er stressa,nervøs, glad og redd på samme tid. Men jeg er mest gald for at jeg skal starte i behandling og jeg vet at dette kommer til å gå bra. Selv om det kommer til å bli tøft. Og med riktig innstilling så vet jeg at jeg kommer til å klare dette. For denne kampen jeg kjemper, kan ingen andre kjempe for meg. Det er kun jeg som kan gjøre en forandring. Jeg er veldig motivert for dette og ser fram til å se forandringer, selv om det virker litt skummelt. Og det kommer til å bli uvant - men man må bare lære seg å like kroppen sin for hvordan den er og kommer til å bli. Og jeg er så klar for å få det bedre! Dette året skal bli mitt år, det året jeg kommer opp i normal BMI, det året jeg kommer til å få det bedre med meg selv, det året der ting blir så mye bedre! Jeg gleder meg ♥



slenger med et bilde av min fantastiske kjæreste - som alltid stiller opp for meg og hjelper meg igjennom dette ♥ du er gull

Å gratulerer til alle kvinner der ute - det er jo kvinne dagen i dag ♥ ♥



ting som irriterer meg

♥ Når jeg for eksempel er ute en plass eller forsåvidt hjemme og ikke svarer på en melding med en gang så får folk helt panikk og må sende melding til familie, venner, eller kjæresten. Altså - forstår ikke du at jeg kan være opptatt med noe, som for eksempel å sove eller ikke er på telefonen der og da. Ikke bli stressa og kontakte halve slekten min fordi jeg ikke svarer på kort tid. Hadde skjønt om det var snakk om flere timer, men når det er snakk om 5-30 minutter der jeg ikke svarer så går det bra 

♥ Når du er venn med noen og så snakker den personen dritt om deg/til deg eller oppfører seg som en idiot og prøver å komme krypende tilbake til meg - nei unnskyld meg, men det går ikke. Om du har oppført deg som en idiot mot meg eller mot noen andre som står meg nært da kan du ikke komme tilbake med dine tynne unnskyldninger og prøve å få meg til å tilgi deg. Sånn fungerer det altså ikke i Katrine sin verden

♥ De som smatter når de spiser - trenger ikke si noe mer om hvor irriterende dette er

♥ Å ikke få sove - når du bare ligger i senga i flere timer utenom å få til å sovne

♥ Når du skal hente noe, går til det rommet og glemmer hva du skulle hente - også må du gå tilbake igjen til der du var først for å huske hva det var du skulle hente

♥ At jeg ikke klarte å bestemme meg for hvilken farge jeg ville ha på neglene mine. Så endte opp med at jeg tok rosa og grå



Hva irriterer deg?



favoritt parfymene mine



// Daisy - Marc Jacobs Eau so fresh // Katy Perry - Killer Queen

Disse parfymene har virkelig blitt mine favoritt parfymer - de lukter kjempe godt. Har dere favoritt parfyme(r)?



Espresso house

God ettermiddag♥ ny uke og nye muligheter - er det ikke det de sier? Så jeg og mamma var på Espresso House i dag morges og spiste frokost. De har altså et ganske så bra frokost kupp. Der du får en valgfri liten kaffe og hvor du kan velge forskjellige ting som du vil spise, som for eksempel - frokost baguett m/ost og skinke, youghurt eller spinat og egg bowl  for kun 65 kroner. Jeg valgte en cappuccino og en frokost baguett m/ost og skinke. 

 



 

Oii dette virket jo som tidenes sponsede innlegg, men det er det altså ikke. 



dagens antrekk







Hva synes dere?



happy saturday

Endelig helg og lørdag ♥ i går var jeg med kjæresten - vi koste oss med masse godteri og en barnefilm. Vi pleier faktisk å se på en del barnefilmer og mimrer tilbake til da vi var mindre. Og i går så vi på Pusur 2 siden vi allerede har sett  Pusur 1 for ikke så lenge siden. 

Idag var jeg en liten tur på City Lade med familien og ellers har jeg ikke gjort noe annet enn å dusje og sminke meg. Skal kanskje ut i kveld med noen venner, men får se det an, om vi finner på noe. Og i dag er det bare 10 dager igjen til jeg starter i behandling! Ser fram til dette. 



Hva er deres planer for kvelden?



bilder fra snapchat

Følg meg gjerne på snap - Siljepuuus (har åpen snap)



Pink

Hei hei<3 at the moment så er jeg hos ei venninne - vi skal snart se på film og kose oss. Tidligere i dag så lunsjet vi på burger king og var en liten tur i byen. Fikset også neglene våre og jeg valgte rosa, siden det er favoritt fargen



ikke mer ventetid!

Heeia♥ beklager for at det ikke ble noe blogging i går, men hadde fortsatt sterk hodepine så å sette seg foran pc skjermen for å blogge var ikke et alternativ. Har heldigvis ikke noe hodepine i dag. Dere husker vel at jeg fortalte at det var så utrolig lang ventetid før jeg fikk starte på behandling bortpå DPS? Jeg var på DPS i morges og fikk vite at jeg skal starte på behandling bortpå der den 14. Mars. Kjenner jeg både gleder og gruer meg til jeg skal starte der, men jeg gleder meg mest for da får jeg gått opp i vekt og forhåpentligvis kommet opp i normal BMI. Skal starte med å være der i fire uker og når det har gått fire uker så skal vi ha evaluering for å finne ut om dette er noe for meg og om jeg vil fortsette videre på behandling. Er så klar for dette og jeg klarer nesten ikke å vente til jeg skal starte der! 

Ha en fin dag videre♥
 



kraftig hodepine

Hei hei! beklager for dårlig blogging de siste dagene - men jeg har hatt konstant hodepine i en uke nå. Så jeg har rett og slett ikke orket å ta meg tiden til å blogge. Skal få til å blogge som normalt igjen i morgen tenkte jeg.

 

Var hos DPS i dag og det var siste timen min med hun jeg har pratet med. Så skal jeg få enda en ny ei jeg skal snakke med. Dette er tredje gangen jeg får ei ny ei siden jeg startet i november. Litt kjedelig i og med at jeg har blitt så komfortabel med hun jeg har snakket med. Fikk også beskjed om at jeg må ta enda flere blodprøver, som at jeg ikke allerede har tatt nok prøver. Er så masse man må gå igjennom når man har spiseforstyrrelse.

slenger med noen bilder som jeg har tatt på snap de siste dagene - har åpen snap så gjerne følg meg der, Siljepuuus



10. April 2016

Jeg satt å scrollet igjennom min gamle blogg og kom over dette innlegget som jeg skrev i April i fjor. Det er så rart å tenke på at jeg hadde spiseforstyrrelser i 4 år og i fjor i April så veide jeg 50kg og var frisk fra spiseforstyrrelsen! Men ikke mange måneder etterpå så raste jeg ned i kilo og gikk ned hele 6 kilo! Det er 6 kilo for masse det.. Så var det tilbake til legen igjen for å bli henvist til noen som kunne hjelpe meg med dette. Det var selvfølelig lang vente tid og jeg fikk ikke min første time før 1. November (og jeg var til legen i August). Så var det å gå igjennom alt på nytt igjen - x-antall med blodprøver og mange andre prøver. Jeg vet jo hva dette går ut på i og med at jeg har vært igjennom dette en gang tidligere. Men likevel så føler jeg meg mye svakere nå enn hva jeg var første gangen jeg hadde det. 

Under her kan dere lese det jeg skrev i April i fjor. Så utrolig stolt for å klart å nådd målet mitt men så gikk det nedover igjen.. 


de fleste som kjenner meg og har lest bloggen jeg hadde før vet at jeg har hatt anoreksi og at jeg satte meg et mål om å klare å gå opp til 50kg, men jeg følte det aldri kom til å skje siden uansett hvor mye jeg spiste så la jeg aldri på meg - så i går, helt tilfeldig bestemte jeg meg for å gå på vekta bare for å se om jeg har gått opp i vekt eller gått ned, og jeg hadde gått opp - jeg hadde nådd målet mitt, jeg veier endelig 50kg! Er det lov til å si at jeg er utrolig stolt over meg selv, for det er jeg. Etter så utrolig lang tid der jeg har gått opp og ned i vekt og stått på samme vekta i ett år, så har jeg endelig klart å nå målet mitt. Jeg er så lykkelig, jeg er så glad for at jeg endelig har klart det. Mitt neste mål er å gå opp til 55kg, jeg setter ikke noen spesiell dato på slike ting for jeg vil ikke ha et press på meg at jeg er nødt til å gå opp til den og den vekta til den og den tiden. Jeg bruker den tiden jeg trenger og når jeg har nådd målet jeg har satt meg blir jeg fornøyd. 


<--- 2011 - 2016 ---->
 



lang ventetid

God morn♥ dere husker kanskje at jeg har fortalt at jeg venter på å starte i behandling bortpå DPS - vel jeg venter enda. Jeg fikk vite om dette tilbudet i desember i fjor og psykologen min sa til meg at dette kom til å gå fort og at jeg kom til å få starte der om ikke så lenge. Desember ble ferdig og Januar kom. Om jeg ikke tar helt feil å sa psykologen min til meg i midten av Januar at det var ca to uker til jeg fikk starte på behandling. Det har gått langt over to uker og jeg har enda ikke hørt noe om når jeg skal starte der. 

'Kravene' for å starte på behandling er å følge en kostliste og skrive ned alt jeg spiser og hva jeg tenker på mens jeg spiser maten. Dette har jeg gjort siden starten av Januar, så jeg vil si at jeg har kommet godt inn i opplegget og er ganske klar for å starte i behandling. Og jeg mener å tror at det blir så mye bedre for meg når jeg får startet i behandling - for da har jeg noen som er rundt meg hele tiden og pusher meg. Og det er akkurat det jeg trenger. 

Det er rundt 5-6 måneder til skolen starter på igjen - og planen min er å gå skole. Så la oss si at jeg ikke får startet i behandling før i midten av Mars da og det tar 3 måneder og kanskje litt mer for å få kommet opp i normal BMI. Og da er det ikke mange måneder igjen til skolen starter. Jeg kjenner at jeg blir utrolig stresset og er sykt redd for at livet mitt må bli satt på 'pause' igjen. Fordi jeg ikke har nok energi til å gå skole/jobbe.Men om jeg får starte i behandling så fort som mulig og at jeg klarer å komme meg opp i normal BMI før skolen starter så er ikke det noe problem. Men at the moment så ser det ikke ut som at jeg får startet i behandling med det første.



synes dette bildet passet så bra til innlegget 



favoritt låter

Hva er din favoritt låt?



ting dere kanskje ikke viste om meg

♥ jeg er 20 år og har enda ikke tatt trafikalt grunnkurs eller bil lappen 

♥ jeg har prøvd gudene vet hvor mange ganger å slutte å snuse men har aldri fått det til - jeg vet at jeg kan få det til om jeg bare går inn for det! men atm så vil jeg ikke slutte, he he. 

♥ jeg er redd for å gå opp i vekt - altså til normal vekt. For jeg vet ikke hvordan kroppen min kommer til å se ut da, siden jeg er vant til å være så tynn som jeg er. Men det kommer seg og jeg kommer nok til å bli mer fornøyd med kroppen min når jeg blir normal vektig. Jeg er klar for å gå opp i vekt og klar for å bli frisk. Selv om jeg er redd for å gå opp i vekt

♥ jeg har et bein i ryggmargen (?) som går innover. Siden jeg slo ryggen min når jeg tok en karusell i Danmark for noen år tilbake. Jeg er så sikker på at det aldri hadde skjedd, hadde det ikke vært for han som styrte karusellen sa til meg 'you are going to die'. Ble sykt nervøs når han sa det og midt i karusell turen så svimte jeg av og var borte en liten stund. Det som var så rart, når jeg og lillebroren min skulle gå å se på bildet som ble tatt når vi satt i karusellen så var den bilde greia i ustand. Jeg føler på meg at bilde greia funket og de så at jeg var bevisstløs på bildet så de gjorde til at den var i ustand når vi skulle se på bildet sånn at jeg ikke fikk sett at jeg hadde blacket ut. Syke greier



Sånn ser altså min rygg ut - et bein som går innover.

♥ jeg har ikke vært hos frisøren siden jeg konfirmerte meg - og det er 5 år siden! Jeg har både klippet og farget håret mitt hjemme. Jeg har hatt super langt hår før, men så fikk jeg for meg at jeg ville klippe håret mitt kort. Så jeg gikk på badet og fant fram kjøkkensaksen og klipte håret mitt kort. Og siden den tid har jeg alltid klipt håret mitt hjemme. 

♥ jeg takler rett og slett ikke å være blant mange folk - som å dra til byen en lørdag eller hvilket som helst kjøpesenter når det er stapp fult. Det blir for mye for meg på en gang og jeg kan bli sykt stressa. Jeg klarer virkelig ikke tanken på å være blant masse folk, så mange folk jeg ikke kjenner, mange folk som stirrer, folk som står i ro foran meg eller går sakte foran meg. Takler det ikke. 

♥ jeg får helt noia når noen ringer meg og jeg ikke vet hvem det er som ringer. Legger alltid på også søker jeg opp nummeret etterpå. Så om det noen gang skulle vært lotto som hadde ringt meg - ja, nei da hadde ikke jeg vunnet de pengene for å si det sånn

Fortell gjerne noe om deg selv :) 



hva har jeg i min veske?



veldig enkel og praktisk veske - akkurat perfekt størrelse for meg, ikke for stor og ikke for liten





♥ Notatbok - denne har jeg med meg når jeg skal til DPS. Der skriver jeg ned ting jeg tenker på og skal snakke med psykologen min om

♥ Ørepropper - dette er et must have i veska! Klarer meg ikke uten øreproppene - er så avhengig av musikk, he he

♥ Snus - alltid godt å ha en snus tilgjengelig - jeg pleier ofte å ta en snus rett før jeg skal inn til DPS timen for da får jeg roet ned nervene litt. Dårlig uvane da selvfølgelig.

♥ Carmex - denne er også et must! Har så ofte ørkenlepper, spesielt nå når det er vinter

♥ Tyggis - det er ikke ofte jeg har tyggis i veska, men greit å ha

♥ Kodebrikke - vet egentlig ikke hvorfor jeg har med meg kodebrikken i veksa. Kan vel få bruk for den en gang?

♥ Pengbok - pengboken min har jeg med meg overalt - uansett om jeg ikke har noe på kortet eller kontanter

Har dere noen must haves som dere bare må ha med dere i veska?

 



pictures

Hei hei♥ egentlig så var planen å bare bruke denne bloggen til å skrive ned tanker og følelser - men så har jeg masse andre ting jeg også vil publisere. Så da blir denne bloggen brukt til både hverdags blogging og der jeg skriver ned tanker og følelser. Slenger med noen bilder fra den siste tiden :)



Gjerne fortell hva dere vil jeg skal blogge om :)
 



Naver

Ja, dere leste rett - jeg er en naver og jeg har ikke jobb. Jeg hadde absolutt ikke lyst til å bli en naver og i hvert fall ikke være uten jobb, men sånn har det dessverre blitt. Venter enda på arbeidsavklaringspenger fra Nav som tar år og dag før jeg får det. Grunnen til at jeg går til Nav og venter på de pengene er fordi jeg ikke skal være ut i jobb før rundt sommerstider. Jeg venter på å få starte på behandling hos DPS - der jeg skal være fra 08.00-16.00 Mandag-Fredag. Og det er ikke et alternativ for meg å søke en deltidsjobb der jeg skal jobbe kveld. For å være bortpå DPS hver dag kommer til å bli utfordrende og slitsomt. Så gjerne se ned på meg fordi jeg er en Naver. Men dette er ikke noe jeg har valgt selv, jeg har kjempe lyst til å være ut i jobb og ikke gå hjemme hver eneste dag. Så for øyeblikket er ikke jobb noe alternativ for meg for jeg klarer ikke jobbe hele dager. Det blir bare få timer og etter jeg har vært hos DPS så blir jeg psykisk sliten og klarer derfor ikke dra på jobb etter timen min der. 

Kjenner jeg gleder og gruer meg til jeg skal starte på behandling hos DPS. Det kommer til å bli så utrolig godt å komme opp i vekt igjen, men samtidig litt skummelt siden jeg ikke har sett kroppen min som normalvektig. Det blir utfordrende og slitsomt - men dette er jeg klar for og jeg vet jeg skal klare dette! Og hadde det ikke vært for at jeg får starte på behandling hos DPS så hadde jeg mest sannsynlig ikke klart å bli friskere til høsten og skolestart. (har søkt skole til høsten) Og da har jeg enda en gang måtte utsatt skolegangen min og da blir livet mitt satt på 'pause' enda en gang.



 

 



happy valentinesday

Det er så mye snakk om valentines dagen - at folk ikke forstår hvorfor man skal skjemme bort kjæresten sin den ene dagen i året og skjønner ikke hvorfor man ikke gjør det de resterende dagene av året. Men hva vet vel dere om hva vi gjør med våre kjære når det ikke er valentines dag? Jeg har flere ganger laget ting til kjæresten min, fordi jeg liker å overaske han og gi han litt oppmerksomhet i hverdagen. Siden han fortjener det. Så jeg synes det bare er koselig med valentines dag, skjemme bort kjæresten sin litt ekstra mye den dagen. Det er absolutt ikke noe galt å skjemme bort sine kjære den ene dagen i året. Jeg er ganske sikker på at det ikke bare er meg som gir gave eller en liten oppmerksomhet til min kjære utenom valentines dagen. 


Kjære lille Fredric♥ happy valentinesday - tusen takk for at du er du og at du er der for meg på mine gode og dårlige dager! Du betyr alt for meg og jeg er super takknemlig for alt du gjør for meg og at du alltid er der for meg. 



 



instagram







♥ Katrinehanseeen - følg meg gjerne så følger jeg dere tilbake 



sminken jeg bruker



 
♥ Bryns kost  // NYX brow pomade i fargen Chocolate // Eyeliner, Lorèal Paris // Mascara, Maybellin

 
♥ Foundation // Sminkekoster


♥ True matte finishing powder i fargen Cool Beige // bruker også en bronzer fra Maybelline, men siden den var knust så tok jeg ikke bilde av den

Hva synes dere? 



å føle seg alene

Alle har vel en gang følt seg alene selv om de har venner, familie eller kjæreste rundt seg. Vel jeg føler meg ofte alene selv om jeg har noen gode venner og en kjæreste. Jeg er den stille og sjenerte personen - som ikke vet hva jeg skal snakke om i sosiale settinger. Spesielt om jeg ikke er så godt kjent med de jeg er med eller føler meg komfortabel rundt. Jeg er heller ikke den personen som tar det første ordet, for hva om jeg sier noe feil eller dumt. Jeg er mer den personen som kan sitte litt utfor på en filmkveld eller en fest og ikke snakke med folk. 

Jeg har en kjæreste og han har en vennegjeng som han har vært venn med i gudene vet hvor mange år. Og de er så sammenspleiset og det er utrolig vanskelig for meg å komme inn i den gjengen. I starten følte jeg meg velkommen i den gjengen, alle snakket med meg og jeg ble med på sosiale settinger med de. Men etterhvert har det bare blitt verre. Jeg blir ikke invitert til ting og nesten ingen snakker med meg. Jeg har prøvd alt jeg kan for å snakke med de, men jeg får sjeldent svar. Når jeg har vært på filmkveld eller fester den siste tiden med kjæresten min sin gjeng + han så har jeg ikke følt meg inkludert. Snakker kanskje med noen i ny og ned - ellers så sitter jeg for meg selv på mobiltelefonen. Jeg føler ikke at noen i den gjengen liker meg og jeg føler meg så alene. Jeg har lite lyst å være med på sosiale settinger når jeg ikke føler meg likt. Føler bare at de ''liker'' meg når det er alkohol inn i bildet. Det er så utrolig synd fordi det er min kjæreste's venner det er snakk om. 

Jeg har bare to-tre gode venninner som jeg vet bryr seg om meg, tar seg tiden til å snakke med meg og møte meg. Det skal gå begge veier, begge partene skal ta kontakt. Og går det bare en vei, at den ene parten tar kontakt så føler jeg jo at jeg ikke blir likt. Spesielt når jeg blir ignorert når jeg prøver å kontakte noen. Hva med å fortelle meg hva jeg har gjort dere eller at dere ikke liker meg så jeg vet det. Men hvem sier til en person at de ikke liker den personen? 



panikkanfall

Etter at jeg fikk tilbakefall på anoreksien så har jeg følt at jeg har blitt så mye svakere enn hva jeg var når jeg først fikk spiseforstyrrelser. For jeg hadde ingen problemer med å gå til psykologen og det var sjeldent at jeg gruet meg til en psykolog time eller ta blodprøver og slikt. Men så kom det en dag når jeg satt ute på vente rommet før jeg skulle inn til psykologen at jeg begynte å tenke og jeg tenkte på alt mulig. Det ble så mange tanker på en gang at tårene presset på men jeg klarte å holde de inne. For hvem vil sitte å gråte som en gal før man skal inn til psykologen. 

Så utviklet det seg og det ble verre. Jeg måtte gå igjennom alt på nytt igjen, alt det samme som jeg hadde gjort for noen år siden. X-antall med legebesøk der jeg måtte ta blodprøver, EKG og beintetthetsmåling. Og for hver gang jeg satt på venterommet så var jeg super redd og utrolig stressa. Det var flere ganger jeg ville bare springe bort og gråte. Det er så utrolig rart, for jeg har aldri i mitt hele liv vært redd for å ta blodprøve eller andre prøver. 

Det har også utviklet seg til at jeg får panikk anfall, der jeg puster utrolig fort inn og ut. Hjertet banker super fort og jeg får kjempe vondt i brystet. Det skjer som oftest når jeg er blant mange folk - for jeg takler rett og slett ikke å være med så masse folk. Det blir for mye for meg og da får jeg anfall. Jeg husker så godt mitt første anfall. Jeg hadde aldri hatt et anfall før så jeg ble ekstra redd og engstelig når det skjedde. Men heldigvis så hadde jeg kjæresten min ved min side som hjalp meg igjennom det. Jeg blir så utrolig utslitt etter et anfall, hele kroppen er ødelagt og verker. Det var også en gang jeg fikk tre anfall på en og samme kveld. Da var det alkohol som var innblandet og det var en del folk som var der så det ble litt for mye for meg. Så etter den gangen bestemte jeg meg for å ikke drikke så masse alkohol, men heller drikke lite og sjeldent. Det har jeg prøvd ut og det har blitt bedre, men jeg får noen anfall i ny og ned. Det skjer ofte når jeg er helt alene og skal prøve å slappe av, så kommer anfallene - så heldig som jeg er så har jeg en kjæreste som hjelper meg igjennom mine anfall og en storesøster som har slitt med anfall selv som kan hjelpe meg. For jeg har lagt merke til at jeg sliter å komme meg igjennom et anfall om jeg er helt alene og ingen til stede. Men når jeg får ringt kjæresten min og han hjelper meg å roe med ned så klarer jeg å komme meg igjennom anfalle fortere enn om jeg hadde vært alene,

 

 



long time no see

Heei ♥ utrolig lenge siden sist jeg publiserte noe. Jeg valgte først å være anonym og ikke fortelle hvem jeg var - men nå synes jeg det er på tide å fortelle hvem som står bak denne bloggen. Mitt navn er Katrine Hansen, jeg er 20 år og bor i Trondheim. For tiden går jeg hjemme og venter på at jeg skal starte på behandling på DPS. For de som ikke kjenner meg så har jeg spiseforstyrrelser (anoreksi) så jeg går hver uke på DPS og skal snart i behandling der. Da skal jeg være der Mandag-Fredag fra 08.00-16.00. Jeg kan fortelle litt om hva denne behandlingen går ut på.

Hovedgrunnen til at jeg skal være på behandling er for at jeg skal gå opp i vekt og komme opp i normal BMI. Så bortpå der er det faste tidspunkt jeg og de andre pasientene skal spise mat. Jeg kommer til å ha min egen kostliste som jeg må følge og målet er at man skal klare å gå opp 1 kg i uka. Når jeg fikk vite at det var så mye så ble jeg litt stressa og redd. Men jeg er så innstilt på at dette skal jeg klare og jeg er klar for å bli frisk igjen! Det kommer til å bli utrolig vanskelig i starten, men når jeg har kommet inn i det så tror jeg at det blir bedre. 

Jeg kommer til å bruke denne bloggen som min lille dag bok og skrive ned tanker og følelser. Det er så utrolig godt å få skrevet ned det man tenker på og kanskje man møter på noen som sliter med det samme?

Har masse ting jeg vil skrive men det tar jeg å deler opp i forskjellige blogginnlegg :)



 



Design laget av Julie Viktoria
hits