minlilledagbook - Design by Julie Viktoria
Design by Julie Viktoria Design by Julie Viktoria

Innkjøpet

Pengebok - Don Donna

Cool Silver Shampoo - Björn Axén

Body - Kappahl

Knotteball - XXL

Truser - H&M

Choker - H&M

Hva synes dere om innkjøpene?



Onsdag

Heia, har egentlig ikke noe å blogge om. Men tenkte likevel å slenge inn et innlegg. I det siste har jeg vært på Martnan her i Trondheim og shoppet en del. Jeg holder foresten på å farge håret mitt blondt/lysere og det er litt av en jobb. Kan legge ut bilde av resultatet når jeg er ferdig. For akkurat nå er håret gult, brunt og oransje - ikke særlig pent.

Tenker å legge ut et innlegg senere i kveld om hva jeg har kjøpt i det siste. Ha en fin Onsdag videre <3



Through my phone

God kveld dere, det ble en liten pause fra bloggen. Noe jeg ikke hadde planlagt at det skulle bli - planen var å legge ut et innlegg rett etter jeg kom tilbake fra Levanger men jeg ble så opptatt av å tilbringe tid med kjæresten og familien. Så da gikk bloggen i glemmeboksen og der har den vært en god stund. Beklager for det :( Jeg ble skrevet ut fra Levanger på Mandagen siden jeg fant ut at det ikke var en plass for meg å være på. Siden jeg ikke føler meg syk i det hele tatt og at jeg er helt motsatt av det de pasientene der var. Så da følte jeg det ble feil for meg å være på en plass der jeg er 'frisk' i forhold til de andre. For som jeg har skrevet tidligere så har jeg ikke anoreksi og at jeg skulle være der for utredning for å finne ut hva jeg sliter med. Men jeg klarte ikke være der mer og da fikk jeg dra hjem. For det eneste 'problemet' mitt er at det kan være vanskelig å spise et måltid til tider og ellers sliter jeg ikke med noe spesielt. Men jeg skal fortsette å gå på Tiller DPS for å snakke med psykolog. Jeg synes det er bedre å være hjemme å spise og slikt enn å være på en plass med mange andre pasienter. For der følte jeg på en måte et veldig stort press på å spise opp maten min, noe som kunne bli utfordrende for meg. Men likevel klarte jeg å spise opp maten min, rett og slett fordi jeg ikke ville trigge de andre pasientene. 

Akkurat nå sitter jeg med tidenes hodepine og vurderer å legge meg for å sove. Jeg tørr nemlig ikke å ta smertestillende siden når jeg har tatt smertestillede de to siste gangene så har jeg reagert veldig på det - jeg har blitt svimmel og blitt kjempe tung i hodet. Noe jeg aldri har opplevd før. Så imorgen må jeg ringe til legen for å finne ut om hvorfor jeg har reagert slik etter jeg har tatt smertestillende.



♥ ♥



forandringer


 

Let us just take a moment for this picture - herregud hva skal jeg si? Det er en stor forandring mellom disse bildene og det er helt sjukt å tenke på. Det siste halvåret har jeg klart å gå opp 7 kg! Og jeg har aldri veid så mye som jeg veier nå før i mitt hele 20 årige liv. Det er utrolig uvant å veie det jeg gjør nå (jeg kommer ikke til å gå inn på hvor mye jeg veier) og jeg har enda ikke klart å akseptere kroppen min om hvordan den ser ut. Det er kjempe vanskelig for meg å klare å akseptere kroppen min som den har blitt og som den kommer til å bli. Siden jeg har vært så vant til å være utrolig tynn så er det en stor utfordring for meg å få forandringer på kroppen. Men herregud, hvor godt er det ikke å få en mer sunnere kropp. Det er jo ikke sunt i det hele tatt å være så tynn som jeg var i 2011. Jeg er fortsatt tynn men det kan ikke måles med hvor tynn jeg har vært. Jeg er ikke helt fornøyd med vekten min enda, men det er ikke langt igjen før jeg har kommet i mål. Og jeg gleder meg til den dagen jeg kan fortelle dere at jeg har klart det.



weheartit







 



feil diagnosert

Jeg har blitt feil diagnosert og fått feil behandling for spiseforstyrrelse i 6 år! Jeg ble diagnosert med Anoreksi i 2011/2012 og har fått behandling for det. Jeg og familien har jo selvfølgelig trodd at jeg har hatt anoreksi i og med at vi hadde nesten ingen kunnskap om det. Men nå etter jeg startet på Tiller DPS i fjor 2016 og har gått der siden, så har de funnet ut at det er ikke anoreksi jeg sliter med, men det er noe annet. Og det er derfor jeg er i Levanger - til spesialist innenfor spiseforstyrrelse og for å finne ut hva jeg sliter med. Det er så utrolig sykt å tenke på at jeg har fått feil behandling i 6 år. Rett og slett fordi jeg ikke gikk til noen spesialister innenfor spiseforstyrrelse. Så jeg har brukt 6 år av mitt 20 årige liv på å få feil behandling og være feil diagnosert. Tenk om de hadde funnet ut hva jeg faktisk sliter med for 6 år siden, så hadde jeg kanskje vært 'frisk' den dag i dag. 

Jeg har jo en del 'symptomer' til Anoreksi - men likevel så er jeg ikke som de andre som har det. Det jeg har fått med meg at de som har anoreksi er sånn som er helt oppi det med kalorier, kan ikke spise ost, teller kalorier i maten etc mens jeg er helt motsatt. Jeg bryr meg ikke om hva jeg spiser og jeg kan spise hva som helst. Som junkfood, godteri og you name it. Men likevel så er det noe jeg sliter med når det kommer til mat.



 



hjemme på perm

Heia, i helgen så har jeg vært hjemme på perm. Det var utrolig godt å komme hjem en tur til familien og kjæresten<3 om noen timer så drar jeg tilbake til Levanger igjen. Jeg skulle egentlig ta toget 12.52, men siden jeg fikk allergisk reaksjon på øyet så måtte jeg til legevakten så derfor tar jeg toget litt senere. Så nå skal jeg være i Levanger i tre uker til om jeg ikke tar helt feil, og da blir det ikke perm hjem men får heldigvis lov til å ha besøk. Det er ikke sikkert jeg får til å blogge så mye framover, skal prøve å fokusere på å bli bedre. Men kan hende jeg får til å legge ut et innlegg i ny og ned. Ha en fin søndag videre<3

<3 <3



det har ikke gått opp for meg

Så det har ikke gått opp for meg at jeg er på Levanger og skal være her en stund. Jeg føler jeg går på autopilot. Jeg klarer liksom ikke være helt til stede da. Jeg har tanker for og imot for at jeg skal skrive under kontrakten på Mandagen. Jeg vet liksom ikke hva jeg vil lengre. Kanskje det bare er sånn fordi det er så uvant og rart å være innlagt. Og for at jeg ikke har kommet meg inn i rutinene helt enda. Jeg vet ikke. Jeg tror det kommer til å ta en stund før det har gått opp for meg at jeg skal være her og ikke minst om hvorfor jeg er her. Jeg har rett og slett gått på autopilot helt siden jeg kom hit. Jeg tenker liksom ikke noe når jeg gjør ting, alt er helt svart for meg. Og det er først etter jeg har gjort det at det går opp for meg hva jeg akkurat har gjort. Som å spise for eksempel. Jeg sliter veldig masse med å få i meg middagen, men helt siden jeg har kommet hit og skulle spist middag så har alt blitt helt svart og jeg tenker ikke noe. Og når jeg er ferdig med å spise så går det opp for meg hva jeg har gjort.



blomstens hemmelige språk

Jeg har plutselig fått dilla på å lese bøker. Jeg har aldri og da mener jeg aldri likt å lese bøker før. Men etter jeg leste Forbilde boka av Sophie Elise så har jeg fått dilla på å lese bøker. Jeg føler jeg blir mer avslappet av å lese bok og jeg høre på musikk samtidig som jeg leser. Det høres sikkert kjempe rart ut, men det er en uvane jeg har lagt meg.

Og akkurat nå leser jeg blomstenes hemmelige språk. Har bare lest tre sider så vet ikke helt hva den handler om enda.



Nelly kjøp

Jeg bare elsker Nelly - de har så masse fine klær der og man finner alltid noe man vil ha. Jeg bestilte toppen og t-skjorten i går, siden jeg følte at jeg fortjente det. He he. Hvem føler vel ikke at de fortjener å kjøpe seg nye klær.

Tight Neckline Top - HER

Fila - HER

High Neckline Dress - HER



Inderøy

God formiddag dere, første natta gikk vel ganske greit, bortsett fra at jeg våknet på natta og hadde sterke smerter i armen etter jeg hadde tatt blodprøver tidligere på dagen. Så da måtte jeg ringe på alarmen for å få smertestillende. Klarte heldigvis å sovne relativt godt etterpå. Idag har vi i fase 1 vært på tur, vi var i Inderøy - et lite stykke unna Levanger. Jeg liker å gå litt på sånne turer der man kan gå litt i skogen å se på fine blomster og elver. Ellers er jeg egentlig ikke så stor fan av turer, spesielt ikke fjellturer. He he.



Sliten

God kveld dere, tenkte jeg kunne stikke innom en liten tur før vi skal spise kveldsmat. Jeg kom til Levanger i 09.40 tiden i dag morges og fikk lagt ifra meg tingene mine på rommet mitt. Etter det så ble det mange undersøkelser, blodprøver, EKG etc. Og masse masse informasjon. Så jeg kjenner jeg er veldig sliten og har mange forskjellige tanker som svirrer rundt i hodet mitt. Jeg synes det virker som en grei plass og være på så jeg er veldig motivert for dette! Jeg drar hjem på permisjon på Fredagen og drar tilbake til Levanger på Søndagen. Denne uka er forresten en prøveuke, som vil si at det ikke er så mye regler for oss som har prøveuke, men de anbefaler altså å følge alt som om det skulle vært en vanlig uke her. Og neste uke skal jeg skrive under på en kontrakt og da starter det på ordentlig - om jeg kan si det sånn.

Jeg kan ikke love at det blir så mye blogginnlegg framover, men skal prøve å få til et eller to løpet av helgen.



Siste natt hjemme

Heia, beklager så mye at jeg ikke har blogget noe i det siste. Har virkelig ikke kommet på hva jeg skulle ha blogget om. Nå er det altså siste natta mi hjemme før jeg drar til Levanger i morgen tidlig for å få behandling. Jeg gruer meg så utrolig masse men samtidig så blir det godt å få vite hva jeg sliter med og kanskje jeg kan bli bedre. Det kommer til å bli utrolig tungt å si farvel til kjæresten og familien i morgen, men jeg vet at de er her når jeg kommer tilbake igjen<3

Ellers har jeg bare tilbrakt masse tid med kjæresten og familien min. Vi har kost oss, slappet av med serie og godteri. Om jeg får til å komme hjem på perm neste helg så skal jeg prøve å få til å legge ut et par innlegg. Hvis ikke så blir dette siste innlegget på en god stund. Vi blogges<3



Levanger og pause fra bloggen

God kveld dere, i dag var jeg i Levanger igjen for å få mer informasjon om oppholdet mitt der. Og jeg kan si jeg ble ganske glad når jeg fikk vite at jeg kan dra hjem på perm den første helgen og at jeg får lov til å ha besøk løpet av oppholdet. Jeg tror nå at det ikke kommer til å bli så ille som jeg hadde trodd. Og det er jo bare positivt - for når jeg får dra hjem på perm første helgen og at jeg får lov til å få besøk er veldig positivt for meg fordi som sagt så er jeg kjempe avhengig av å alltid ha noen med meg. Og at det ikke er det samme å ringe hjem å si at "jeg trenger din støtte". Så nå kan jeg tenke litt mer positivt om at jeg skal legges inn i 4 uker og jeg er veldig innstilt på at dette skal jeg klare!

Jeg må også dessverre fortelle dere at jeg kommer til å ta pause fra bloggen mens jeg er innlagt fordi det er ikke lov til å blogge mens jeg er der. Så da er jeg nødt til å følge reglene. Skal love at jeg kommer med noen innlegg før jeg skal legges inn. Også oppdaterer jeg dere med en gang jeg får mulighet til det!



Happines

Noen bilder fra kamerarullen min de siste dagene<3 Idag har dagen bare gått til å slappe av og se på serie. Og ellers har jeg egentlig ikke noe spennende å skrive om - tenkte bare å stikke innom en liten tur.

Hva har dere gjort i helgen?



Avhengig av en person

Er det ikke rart hvordan man kan bli så avhengig av en person? Jeg er så forbanna avhengig av å være rundt han, at når jeg legger meg alene så føles det helt feil. Og det beste som finnes er å ligge i armkroken hans og med en gang jeg ligger alene så føler jeg meg ikke så trygg lengre. Jeg elsker å være med han og jeg blir aldri lei. Så når jeg er alene kjenner jeg at det er noe som mangler. Vi er med hverandre nesten tjuefire/sju og likevel så hater jeg å ta farvel med han. Jeg tror jeg aldri har vært så avhengig av en person sånn som han før. Men det er vel sånn når man er forelsket, man får liksom aldri nok.

Herregud han er et fantastisk menneske! Så utrolig støttende og flink. Er så stolt over deg<3



favoritt låter

Fy faen - Hkeem

HUMBLE. - Kendrick Lamar

Gunerius - Karpe Diem



 

Despacito - Remix

Closer (feat. Sarah Hyland) - Boyce Avenue

Congratulations - Post Malone


 

You Don't know me - Jax Jones

Still got time - ZAYN

Amazing - Broiler, Kurt Nilsen

False Alarm - Matoma

 



min 17. mai feiring

Processed with VSCO with b1 preset
 

God kveld dere, hadde dere en fin 17. Mai feiring ♥ Dagen min startet i hvert fall med en god champagne frokost før vi dro videre nedover til byen for å se på tog. Planen var egentlig å se folketoget som var 13.00 men siden jeg og storesøsteren min hadde så vondt i fotene våre etter å gått i flere timer i høye sko så valgte vi å dra hjem tidligere. Men vi koste oss en del timer i byen før turen gikk hjemover igjen. Når vi kom hjem så slappet vi av en liten stund før jeg og kjæresten bestemte oss for å dra til bestefaren til kjæresten min for å spise middag. Etterpå så dro vi til storesøsteren til Fredric for å spise litt kake og kose oss. Når vi kom hjem igjen og fikk av oss fin stasen så valgte vi å slappe av og se serie resten av kvelden. 





 



innleggelse

Heia, dere husker kanskje at jeg har snakket om å få behandling på Levanger i 4 uker for utredning - jeg ble ringt opp på tirsdagen å fikk vite at jeg skal legges inn på RKSF den 29. Mai. Så forbanna mye blandede følelser om akkurat det. Som jeg har sagt tidligere så er jeg så utrolig avhengig av å alltid ha noen med meg og at det ikke er det samme å ringe hjem til kjæresten eller noen andre som å være med de i virkeligheten. Og gudene vet hvor mange ganger jeg har tatt til tårene fordi jeg gruer meg så forbanna mye. 4 uker, 4 hele og lange uker skal jeg være borte for å få behandling. Jeg er på en måte glad for at jeg fikk plass der så fort men samtidig er jeg kjempe redd og nervøs. For jeg skulle egentlig ønske at jeg fikk lengre tid enn 14 dager til å psyke meg opp. Men nå som jeg har fått plass der så takker jeg ikke nei til det. Det er 4 uker av livet mitt det er snakk om, det er 4 uker av livet mitt der jeg kan få vite hva jeg sliter med.

Jeg er forbanna nervøs, redd, usikker og alt på samme tid. Den første uken kommer til å bli utrolig tøff, det er jeg sikker på. Men jeg skal klare det, uansett hvor vanskelig det blir. Jeg vet dette kommer til å bli bra for meg og jeg vet at mine nærmeste kommer til å være der for meg når jeg kommer tilbake igjen. Men det er bare tanken på å være så langt borte fra mine nærmeste og ikke ha mulighet til å gi de en klem og si at jeg trenger deg. 

Neste uke så skal jeg en tur til Levanger for å få litt mer informasjon om opplegget der og få vite hva jeg trenger å ha med meg når jeg skal legges inn. Og jeg vet ikke hvor mye jeg får til å blogge mens jeg er innlagt, men jeg skal prøve så godt jeg kan å få til å oppdatere dere litt. Men dere må regne med at den første uken kan bli veldig stille. 



 



Pyntet til 17. Mai frokost

Nå har jeg og mamma pyntet bordet til champagne frokosten vi skal ha i morgen. Det ble kjempefint synes jeg. Det er første gangen vi skal ha champagne frokost og jeg kjenner jeg gleder meg masse. Dette blir min første ordentlige 17. Mai feiringen på 2 år. For i fjor så bodde jeg i Notodden og det ble ikke samme feiring som vi har her i familien. Vi har alltid tradisjon å dra til byen for å se på togene, spise pølser, is og drikke brus.

Etter vi har vært i byen å kost oss så skal jeg og kjæresten dra hjem til storesøsteren min og kjæresten hennes for å grille. Skal prøve å få tatt en del bilder av feiringen i morgen.

Noen flere som skal ha champagne frokost i morgen?



bilder fra snapchat

Heia, har dere det bra? Tenkte å bare stikke innom en liten tur for å oppdatere dere litt. I helgen har jeg vært med bestevenninna mi - vi var ute på byen på Lørdagen og på søndagen var vi på Graffi å spiste så dro vi på tivoli like etterpå.

Imorgen skal vi ha Champagne frokost før vi drar til byen for å se på tog og kose oss. Skal prøve å få tatt en del bilder i morgen som jeg kan legge ut senere på kvelden. Hva er deres planer for i morgen?



Tilbake

Beklager for at jeg ble fraværende fra bloggen. Men jeg hadde så masse å tenke på siden jeg skulle til Levanger på onsdagen. Og da ble det så mange tanker rundt det, så jeg orket dessverre ikke å legge noe tid i bloggen. Det gikk bra når jeg var i Levanger. Fikk masse informasjon og fikk vite at det var to forskjellige tilbud om jeg kan si det sånn. Ene var at jeg kan være der i 4 uker i strekk uten perm eller være der lenger på behandling, i 4-5 måneder. Der jeg er der uten perm de første ukene så etterhvert som jeg har vært der så får jeg perm. Men jeg fikk valget om jeg ville ha det åpent og være der i 4 uker i strekk uten perm. Og da blir det muligens før fellesferien i sommer. Har blandede tanker om akkurat det. Å være langt unna familien og kjæresten i 4 uker kan bli veldig tøft for meg. For jeg er så avhengig av å alltid ha noen med meg. Men jeg tror det kan bli godt å være der, for da får jeg kjent på det å savne familien og kjæresten. Og jeg vet jo at mine nærmeste kommer til å være der når jeg kommer hjem igjen. Og har jeg mulighet til å bli bedre løpet av 4 uker, så gjør jeg det. Og 4 uker av livet mitt er ikke så mye som det høres ut som.

Jeg kommer til å bli ringt opp på tirsdagen av han jeg snakket med og da får jeg vite litt mer om hva som kommer til å skje framover. Så jeg tror nok jeg kommer til å takke ja til å være i behandling i 4 uker i Levanger. Selv om det kommer til å bli tøft og vanskelig så skal jeg klare det. For familien og kjæresten er ikke lengre unna enn en telefonsamtale. Så dette skal jeg klare, jeg skal få det til!



Liten pause

Kommer til å ta meg en liten pause fra bloggen - kommer sterkere tilbake snart



Sammenbrudd

God kveld dere, idag så har det ikke vært dagen min. Jeg begynner å bli syk og når mamma hentet posten så var det brev til meg - i brevet sto det at jeg hadde fått time til Levanger neste uke, for utredning (som jeg nevnte tidligere på bloggen) Det ble mange følelser og tanker på en gang. Jeg vet jo egentlig ingenting hva som kommer til å skje når jeg kommer dit, det eneste jeg vet er at jeg må fylle ut en haug med papirer og sende det til Levanger før jeg skal dit.

Siden det ble så mange tanker og følelser om akkurat det så fikk jeg et lite sammenbrudd når jeg var i byen med mamma og storesøsteren min i dag. Jeg braste ut i gråt, ute, offentlig. For hvem faen braser ut i gråt offentlig liksom? Jo, meg. Følte meg ganske svak da. Jeg gruer meg ufattelig mye til jeg skal til Levanger neste uke, jeg vet ingenting om hva som skjer da. Får jeg vite om jeg må komme tilbake å være der 24/7 - det vet jeg ikke. Og det er det som skremmer meg, for jeg vet ingenting. Og jeg er så forbanna avhengig av å alltid ha noen med meg. For det er ikke det samme å ringe noen hjemme når jeg trenger hjelp som å være med de.



Feit

Det å slite med selvbildet sitt og ikke føle at man er bra nok er slitsomt. Jeg har egentlig aldri akseptert kroppen min for hvordan den er eller hvordan den har vært. Det er dager der jeg elsker kroppen min men det er flere dager der jeg virkelig hater synet av kroppen min. Det er vel mest fordi selvbildet mitt er forvrengt av spiseforstyrrelsen og det er den som sier til meg at kroppen min ikke ser bra ut. Nå som jeg har lagt på meg en del kilo så er det ofte jeg føler meg super feit og jeg blir ukomfortabel. Men jeg vet innerst inn at jeg er langt ifra feit. Det er bare den dumme spiseforstyrrelsen som forteller meg at jeg er feit og jeg går med på det. Jeg føler meg ikke engang bra nok for kjæresten min. Selv om han sier til meg at jeg ser bra ut så er det noe med meg som gjør til at jeg ikke aksepterer hva han sier til meg. Jeg aksepterer ikke engang hva jeg sier til meg selv. Jeg må bare lære meg å akseptere meg selv for hvordan jeg ser ut og at jeg er bra nok som jeg er. For hvem faen bryr seg om hvordan du ser ut.

Ikke misforstå meg nå, jeg tar til meg ting når kjæresten min forteller meg at jeg ser bra ut. Det er bare på mine dårlige dager at jeg ikke aksepterer hva han sier til meg. For da er liksom alt galt.



0305

Heiaa, nå begynner det å bli veldig lenge siden jeg har blogget. Jeg har rett og slett glemt bloggen helt og det beklager jeg så mye for. I det siste så har jeg kjøpt meg ny telefon - iPhone 6s Rose gull, vært barnevakt for lillebroren min, bestilt meg kjole fra Nelly (kan legge ut bilder av den når jeg har fått den), vært på Tivoli, trent og vært på spa kveld med ei god venninne.



Usikker

Jeg var på DPS på mandagen og da fikk jeg vite at jeg ikke har anoreksi. Det er litt rart å tenke på i og med at jeg har trodd at jeg har hatt det siden 2011 - men så kan det jo være at jeg hadde det i starten og har vokst fra meg det om jeg kan si det sånn. Og de på DPS har ikke funnet ut hva jeg sliter med enda, så da blir det utredning (altså de skal finne ut hvordan diagnose jeg har) - som vil si at jeg mest sannsynlig må være i Stjørdal eller Levanger. Har blandede følelser om akkurat det. Det er sikkert bra for meg å være der for da får jeg "struktur" i hverdagen min igjen, men samtidig så kan det være utfordrende. Jeg har ingen aning om hvordan opplegget der er og jeg har heller ingen aning hva jeg går til. Hva om det er strengere enn hva det var på behandlingen jeg var på? Og jeg som synes det var ganske strengt når jeg var på behandling sist. Hvordan kommer jeg til å takle det om det er strengere der?

Jeg er redd og usikker - usikker om jeg kommer til å takle det. Skal jeg være der 24/7, får jeg lov til å ha besøk eller får jeg lov til å dra hjem noen dager? Jeg vet ingenting og det er det som skremmer meg. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg går til. Jeg er avhengig av å alltid ha noen som er ved meg og støtter meg. Hvordan skal det gå om jeg skal være langt hjemmefra. Det blir ikke det samme å ta en telefon til mamma, storesøster eller kjæresten som å være med de in real Life.



psykisk sliten

Det å slite med panikkanfall er veldig slitsomt - jeg blir rett og slett psykisk sliten av det. Jeg har heldigvis ikke like mye panikkanfall nå som jeg hadde for noen måneder tilbake. For meg er det en del triggers som gjør til at det utvikler seg til panikkanfall om jeg kan si det slik. Hvis jeg for eksempel er på et kjøpesenter og det er masse mennesker der så blir jeg kjempe stressa for jeg takler rett og slett ikke å være blant masse folk eller om det er alkohol innblandet så kan det utløse panikkanfallet. Jeg er enda ikke helt sikker på hvorfor jeg får panikkanfall når jeg drikker alkohol - men det er vel da alle følelsene kommer fram og det må være noe som trigger meg til at jeg får et anfall. Og det er kjempe slitsomt å få anfall når jeg drikker alkohol. Det var en gang når jeg drakk alkohol så fikk jeg tre anfall løpet av kvelden og jeg var helt kjørt etterpå. Så som sagt så blir jeg rett og slett psykisk sliten etter et panikkanfall. 

Så etter å ha opplevd å få panikkanfall når jeg drikker alkohol så har jeg 'sluttet' å drikke. Jeg drikker veldig sjeldent og det er veldig lite mengder med alkohol jeg får i meg. Og det er fordi jeg ikke vil oppleve å få anfall når jeg drikker. Så for min del så trenger jeg ikke drikke alkohol i det hele tatt, rett og slett fordi alkohol er en trigger for meg. Det går selvfølgelig bra når jeg tar meg et glass vin eller en drink eller to for da har jeg ikke så masse alkohol innabords og da klarer jeg å holde styr på hva som skjer og om jeg eventuelt føler at et anfall kommer snikende inn på meg. Som for eksempel sist helg så skulle jeg og kjæresten drikke litt med ei venninne og en kompis hjemme hos kjæresten min før vi skulle ta oss en tur på byen. Jeg drakk et og et halvt glass med Martini og kjente på meg at formen eller humøret ikke var så bra. Så da stoppet jeg å drikke, for jeg la merke til at hvis jeg drakk mer så ville det utviklet seg til et anfall. 

Jeg får som regel alltid en liten forvarsel før anfallet kommer - og det er at jeg får kjempe vondt i brystet og en liten stund etterpå så begynner jeg å hyperventilere, gråte, blir kjempe redd og stressa. Jeg synes det er kjempe ubehagelig å ha panikkanfall og det føles nesten ut som at man skal dø. Så når jeg blir redd og stressa under et anfall så begynner jeg å hyperventilere enda mer og får enda mer vondt i brystet - og det går i en slags ond sirkel. Mine anfall kan variere, noen varer ikke så lenge mens andre varer veldig lenge. Jeg har enda ikke lært meg helt å komme over et anfall selv, for jeg blir så stressa og redd at jeg glemmer hva jeg skal gjøre. Så jeg er veldig heldig som har en så fantastisk kjæreste som alltid hjelper meg igjennom anfallene. Han snakker til meg rolig og får roet meg ned. Og etter et anfall er jeg så sliten at jeg som regel bare vil sove eller ligge å slappe av. Det er sjeldent jeg gjør noe etter et anfall fordi jeg blir så sliten av det. Jeg har også ei storesøster som pleier å hjelpe meg igjennom noen anfall. Hun har opplevd det samme før så hun vet hva jeg går igjennom. Jeg setter utrolig stor pris på at kjæresten og storesøsteren min er så flink til å hjelpe meg igjennom det. 



 



antrekk



Hva synes dere?



forandringer

Det er så rart å se tilbake på bilder fra når jeg fikk spiseforstyrrelsen og til nå. Det har gått 6 år og det er først nå jeg har klart å fått mer på kroppen. Som dere ser på bildet under så var magen min super flat og veldig tynn - og dette syntes jeg var kjempefint og la hele tiden ut bilde av magen min fordi jeg var så fornøyd med den fordi den var så tynn. Eller så var det fordi jeg måtte få bekreftelse fra personer at kroppen min så bra ut. Den dag i dag legger jeg ikke ut bilde av magen min. For jeg trenger ikke få bekreftelse fra personer at jeg ser bra ut. Jeg må bare prøve å akseptere at det holder på å bli forandringer på kroppen min fordi jeg skal opp i vekt -  jeg kan allerede se masse forandringer og det er uvant, uvant å ha mer på kroppen enn hva jeg er vant til. 

Synes det er litt skummelt å tenke på at jeg synes kroppen min så kjempe bra ut som den var på bildet under. Men takke gud for at jeg endret synet på det og ville gå opp i vekt. Selv om jeg synes det er skummelt å gå opp i vekt nå og det er uvant med forandringer så synes jeg at kroppen min ser så mye bedre ut nå enn hva den gjorde før. Og jeg er mer fornøyd med kroppen min nå - men jeg er ikke helt fornøyd enda, jeg mangler en del kilo til jeg har kommet meg opp i normal BMI. Og det kommer nok til å bli enda mer forandringer på kroppen, så det kommer til å bli utfordrende. Men jeg tar denne utfordringen og jeg er klar for å komme opp i normal BMI.

 


 

<-- 2012 / 2017 --->



å gå fra en xs til s

Som dere sikkert har fått med dere så har målet mitt vært å komme meg opp til normal BMI - vel jeg jobber med det enda. Og jeg har kommet meg ganske langt, på kort tid. Jeg var i behandling på DPS i 4 uker og gikk opp 3 kg. Jeg er stolt, stolt over at jeg har klart å gå opp 3 kg på 4 uker - selv om det har vært kjempe vanskelig og veldig rart for meg å gå opp i vekt så er jeg glad for at jeg har klart det. Jeg har også gått fra å være en Xs i bukser til å være en Small. Dere aner ikke hvor uvant det var når jeg skulle kjøpe bukser i Small når jeg alltid har kjøpt buker i Xs eller Xxs. Det er fortsatt uvant for meg at jeg har fått mer på kroppen og det kommer nok til å ta tid før jeg klarer å akseptere at jeg skal gå opp i vekt og akseptere at det blir forandringer på kroppen. 

Og dere husker kanskje når jeg skreiv innlegget 'ferdig på behandling' - at jeg fortsatt skulle loggføre hva jeg har spist fordi jeg føler meg trygg på det. Vel, jeg har faktisk gitt faen i det og det var utrolig godt. Selv om det er en trygghet å loggføre hva jeg har spist for da har jeg kontroll over hva jeg har fått i meg og ikke, men samtidig så er det utrolig godt å ikke skrive ned hva jeg har spist heller. Så i påsken har jeg kjørt mitt eget løp og spist det jeg ville - utenom å følge noe kostliste eller loggføre hva jeg har spist. Og vet dere hva, jeg har gått opp 1 kg i påsken. Så jeg kan klare å gå opp i vekt selv om jeg ikke følger kostlisten eller loggfører det jeg har spist. 



 



13.30

God kveld dere - beklager for utrolig dårlig blogging i det siste, men siden jeg har vært på hytta i en uke så har jeg ikke orket å legge så mye tid på bloggingen. Skal bli flinkere til å blogge fremover, lover dere♥ Har i hvert fall hatt det kjempe koselig på hytta med kjæresten og familien hannes - så ble vi litt lei av å være på hytta så vi dro med bussen hjem tidlig på lørdagen. Og ellers etter det har vi bare slappet av med god mat, serie, godteri og bowling. Vi var på kino i dag å så Boss Baby - ja en barnefilm faktisk. Vi elsker å se barnefilmer og det kan vi finne på å gjøre en lørdagskveld eller klokken 13.30 på en Søndag - mandag faktisk, for det har føltes ut som Søndag i hele dag.



herregud har sovet med kjæresten i nesten en måned i strekk og i natt er første natten på lenge uten han (mamma savnet meg så mye så hun ville ha meg hjemme i noen dager♥)

Hatt en fin påske?

 



easter at the cabin

God Mandag dere, for ikke så lenge siden så kom vi tilbake fra hytta - vi skal bare være hjemme til i morgen så dra tilbake på hytta igjen. Siden vi skal gjøre noen ærender og faren til kjæresten min skal jobbe i morgen. Det skal bli godt å være på hytta i hele påsken - bare koble ut og ikke tenke på så masse. Vi har allerede klart å koble litt ut ved å sette ifra oss telefonene våre i en telefonboks. Og det er så godt å ikke være på telefonen hele tiden, men være sosial sammen - spille spill eller svare på påske quiz.



Ferdig på behandling

God Fredag og goood påske, i dag er siste dagen min på behandling. Jeg har vist at jeg skal slutte på denne behandlingen siden sist uke, men jeg viste ikke når jeg var ferdig. Så i går var jeg i møte med kontakten min og en som er profesjonell på spiseforstyrrelse - da fikk jeg vite at i dag var siste dagen min. Det kom litt brått på egentlig, selv om jeg var forberedt på at jeg skulle slutte. Jeg skal ikke være på denne behandlingen fordi det er ikke riktig behandling for min del. For det er mulig jeg ikke har anoreksi, men spisevegring. Og det kom jo som et stort sjokk egentlig, for jeg har jo alltid trodd/vist at jeg har anoreksi. Men så kan det jo være at jeg har vokst fra det og utviklet noe annet. Det vet vi ikke noe om enda. Så da er dette min siste dag i behandling, men jeg skal fortsette å gå på DPS, bare poliklinisk - altså jeg skal snakke med en psykolog. Og jeg skal fortsatt ha fokus på å gå opp i vekt og komme opp til normal BMI, bare at jeg ikke skal ha den behandlingen jeg har vært på.

Det blir så rart når jeg er ferdig her - for jeg har fått struktur på hverdagen min om jeg kan si det sånn da og har alltid hatt noen som har "sparket" meg i rumpa. Men samtidig så blir det litt godt for da kan jeg styre litt selv. For jeg liker å ha kontrollen selv men samtidig ha noen som pusher meg i bakgrunnen.

Og behandlingen jeg har vært på er veldig krevende og de krever veldig mye av deg og du er nødt til å følge alt til punkt å prikke for at ting skal gå riktig vei - det er ikke noe for meg, spesielt middagsmåltidet - det må jeg nesten styre litt selv og ikke ha en stor gruppe rundt meg og en voksen som "presser" meg til å spise maten. For akkurat det har jeg opplevd før, å bli tvunget til å spise masse middag.

Jeg skal fortsette med å loggføre det jeg spiser, for jeg føler meg trygg når jeg gjør det. Og da har jeg kontroll over hva jeg har spist og ikke spist.

Så alt i alt jeg jeg kjempefornøyd med behandlingen jeg har fått - det har gått oppover på 4 uker. Selv om det har vært kjempe vanskelig og utfordrende så har det kommet noe bra ut av det. Og jeg er klar for å fortsette med å gå opp i vekt - selv om jeg ikke får den behandlingen jeg har fått.



Mandag

God Mandag, startet dagen med å være super trøtt og ville bare ligge i senga resten av dagen. Når jeg kom til DPS så var det veiing som vanlig og jeg hadde ikke gått opp i vekt - så nok en gang der jeg skuffer meg selv fordi jeg ikke har klart å komme meg opp i vekt. For min del så har det vært en dårlig uke - mest fordi jeg hadde migrene og dermed ble det dårlig med inntak av mat. Får bare satse på alt denne uken, for jeg skal klare dette! Selv om det går litt nedover så skal jeg klare å komme meg opp igjen.

I går var jeg så heldig å vant VIP billetter til Rosenborg kampen. Det var en konkurranse på pizza bakeren sin side på Facebook og jeg meldte meg på i siste liten og så vant jeg! Da ble det VIP plasser på meg, kjæresten og lillebroren min. Og selvfølgelig så vant Rosenborg (3-0!)

Følg gjerne med på snapchaten min - Siljepuuus (har åpen snap)



Happy friyay

God fredag dere, dagen min har gått ut på å ligge i sofaen og sove. Har hatt migrene i flere dager på rad nå og ingenting hjelper. Var til legen for noen dager siden for å få tabletter mot migrenen min men når jeg kom på apoteket så var det tomt og det kommer ikke inn før om et par uker - og jeg skulle gjerne hatt tablettene nå. Ble litt sjokkert at de på apoteket ikke hadde noe tilsvarende av de tablettene, for det har de hatt før om de ikke har den type tabletten du skal ha - så pleier de å spørre om du vil ha noen andre tabletter som tilsvarer det samme som du egentlig skulle ha.

I forrigårs så tok jeg en tatovering på låret - en rose. Ble kjempe fornøyd og gleder meg til sommeren så jeg kan vise den fram. Det var en lærling på Purple Pain i Trondheim som tok den og han var kjempe flink!



Når verden faller litt sammen

God morn dere, hadde en helt ok start på dagen. Startet dagen med en kopp kaffe hjemme før turen gikk til behandling. Og mandag er værste dagen i uka, ikke for at det er blåmandag for min del men for at det er veie tid. Jeg har blandede følelser med veiingen - liker det ikke men samtidig så liker jeg det, om dere forstår. Jeg satt meg som mål at jeg skulle gå opp i vekt den uka som var, men det klarte jeg ikke - jeg er på samme vekt som jeg var sist mandag. Så da faller verden min litt sammen - for jeg føler jeg har skuffet meg selv og de andre rundt meg når jeg ikke klarer et mål jeg har satt meg. Men så er det jo slik at det ikke egentlig er verdens undergang om jeg ikke går opp i vekt, så lenge jeg ikke går ned i vekt så går det bra.

Jeg har faktisk gjort noe som jeg aldri trodde at jeg kom til å gjøre - jeg har nemlig kjøpt meg to nye bukser i str. Small og jeg har alltid vært en xs. Det var utrolig uvant og det tok tid før jeg klarte å gjøre det. Og jeg hater jo å stå i prøverom, for da blir det my kroppsskjekk. Jeg fikk også litt panikk når buksa var akkurat passe rundt midjen - for om jeg fortsetter å gå opp i vekt så vil jeg jo ikke passe buksa mer? Da må jeg jo ha medium i buksene, nei det går jo ikke. Jeg er jo ikke en medium? Ikke enda hvertfall.



happy friyay

God helg og fredag dere, dagen min i dag har vært helt ok - kjenner jeg er sliten etter en lang uke med en del utfordringer. Men sånne ting er med på 'kjøpet' når man skal gå opp i vekt. Men jeg er ganske sikker på at det blir så mye bedre etterhvert som jeg blir vant til å spise masse mat og slikt. Ble hentet av kjæresten når jeg var ferdig, siden vi sluttet halv ett. Så da fikk jeg koblet litt ut og snakket om alt og ingenting. Synes det er så godt når jeg kan være med noen som står meg nært etter jeg har vært på DPS og bare snakke om alt annet enn mat, vekt etc. Så nå skal det bli godt med helg og den skal nytes til det fulle. Har ikke lagt noen planer for helgen så tar det bare som det kommer egentlig. 



Hva skal dere i helgen?



Å skuffe seg selv

Jeg er jo i behandling som dere sikkert har fått med dere og der har jeg en kostliste som jeg skal følge. Det er masse mat, mye mer enn hva jeg er vant til å spise - så det blir en del utfordringer noen dager. Og det har allerede vært noen utfordringer, der jeg ikke klarer å spise opp all maten min. Jeg får dårlig samvittighet, jeg skuffer meg selv og det er masse som spiller inn. Jeg tror jeg har hatt en del utfordringer fordi jeg gikk opp 2kg på en uke og det ble litt for mye for meg. Det ble så mange tanker rundt akkurat det, for det å gå opp i vekt er litt skummelt for meg. Men likevel så vil jeg opp i vekt og jeg utfordrer meg selv - selv om det er vanskelig og selv om det kommer en del hinder. Så skal jeg klare dette!

Jeg har allerede lagt merke til forandringer på kroppen min etter jeg har gått opp i vekt, men det er ikke mye. Det er ikke sikkert at noen andre har lagt merke til det engang. Det er bare spiseforstyrrelsen som sier at det er store forandringer. Og spesielt på magen - det er der jeg ser størst forandring. Tror det kommer til å ta tid før det går opp for meg at jeg har gått opp i vekt og at jeg fortsatt skal opp i vekt. Jeg har jo ingen aning om hvordan kroppen min kommer til å se ut - kommer den til å ese ut, kommer magen til å være super feit, kommer lårene til å gnisse sammen, jeg har rett og slett ikke peiling på hvordan kroppen min kommer til å bli når jeg har kommet opp i normal vekt. Det er det jeg er mest redd for, for hvordan den kommer til å se ut. Men jeg må bare lære meg å akseptere den kroppen, akkurat som jeg har lært meg å akseptert den kroppen jeg har nå.



Inspirasjon

Jeg bare elsker we heart it - jeg kan finne på å sitte innpå der i flere timer å se igjennom bildene der. Det er så masse fine bilder og masse inspirasjon.



Triggere

Jeg som har spiseforstyrrelse har en del triggers. Og mine værste triggers er sosiale medier. For meg er kropp et stort fokus og det er det jeg mest fokuserer på. Jeg blir "trigget" av instabrukere og bloggere - de som legger ut bilde av kroppen sin, om hvor flink de er til å trene, før og etter bilder, operasjoner av pupper, nese etc.

Det er jo ikke til å unngå å komme over slike bilder, de er jo overalt. Og det er ikke bare bare å blokke de brukerne på Instagram eller ikke lese den bloggen for å ikke bli "trigget" av de.

For vi i dagens samfunn legger egentlig opp kroppspresset selv, ved å sitte å sammenligne seg selv med andre sine kropper og prøve å finne feil med seg selv.

Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg også har sammenlignet meg selv med andre sine kropper. Det er jo egentlig helt hull i huet å sammenligne seg med andre sine kropper. For du kommer jo aldri til å se lik ut som Kim K eller what so ever. Vi er bare så alt for opptatte av å se "perfekte" ut. Man ser så mye bedre ut når man er naturlig og ikke pupper som er pakket i silikon og leppa fylt med Restylane.

Jeg har småe pupper og jeg har aldri kommet til å tatt silikon for å fått større pupper eller for å føle meg bedre - for jeg kommer ikke til å føle meg bedre ved å endre på kroppen min. Man må bare lære seg å akseptere hvordan man ser ut - om så du har små pupper, små lepper eller liten rumpe. Du ser bra ut akkurat som du gjør og du trenger ikke endre på noe.



Første uke i behandling overstått

Heei dere, beklager for at det ikke ble noe blogging på søndagen som jeg hadde lovet - det ble en slitsom uke så jeg orket ikke sette meg ned for å blogge. Men jeg kan jo fortelle hvordan uken min var og hva jeg gjorde i helgen.

Som sagt så var uka veldig slitsom og jeg tilbringte en del tid med kjæresten min. Det tar på å være på behandling og spise mye mer mat enn hva jeg er vant til. Det har gått bra selv om det har vært slitsomt og utfordrende.

Jeg hadde satt meg uke mål om å gå opp i vekt (1kg) og det hadde jeg klart - jeg gikk opp 2kg faktisk!

Jeg har blandede følelser om akkurat det.

Hadde et lite moment på fredagskvelden der jeg studerte magen min når jeg satt i senga og da fikk jeg litt panikk siden det har blitt forandringer på kroppen fordi jeg har gått opp i vekt. Og da blir det litt utfordringer for meg. Jeg følte at jeg hadde super feit mage men så sa kjæresten min til meg at jeg ikke har feit mage og jeg vet innerst inn at jeg ikke er feit og kommer ikke til å bli feit heller. Det er bare det at jeg har skrekken av å legge på meg på magen for jeg føler at alt havner på magen og at jeg kommer til å bli super feit. Men jeg vet innerst inn at det ikke kommer til å skje.

Så jeg er både glad og litt redd for at jeg har gått opp 2kg på en uke.

Har satt meg mål for denne uka her at jeg fortsatt skal gå opp enda 1kg, så satser vi på at jeg klarer det.



snapchat lately



Har åpen snap så bare følge meg der om dere vil - Siljepuuus



redd for hva andre kommer til å synes om meg

God lille lørdag dere. Dagen min startet ganske greit - dusjet, ordnet meg og drakk en kopp kaffe før jeg dro bortover til behandling. Dagen i dag har gått bra så langt, jeg har blitt godt tatt imot og jeg føler meg trygg her. Dere husker vel at jeg har skrevet at jeg er redd for å gå opp i vekt, fordi jeg ikke vet hvordan kroppen min kommer til å se ut. Vel jeg er fortsatt redd for hvordan kroppen min kommer til å se ut når jeg kommer opp i normal BMI - for jeg er liksom så vant til å være tynn da. Jeg vet jo selvfølgelig at jeg ikke kommer til å bli feit, men det kommer jo til å bli en del forandringer på kroppen - som jeg ikke er vant til. Så det er det jeg synes er litt skummelt. Jeg er også redd for hva andre kommer til å synes om meg når jeg har gått opp i vekt - kommer folk til å slutte å like meg fordi jeg ikke er tynn mer, kommer folk til å slutte å like meg for at jeg ser annerledes ut. Det er så mange tanker som svirrer rundt i hodet mitt om akkurat dette. Men så vet jeg jo innerst inne at i hvert fall de som står meg nærmest kommer til å like meg uansett hvordan jeg ser ut. Det er bare mest tanken på hva de andre kommer til å synes om meg.

Det som er rart med å være undervektig er at man på en måte blir vant til å være tynn og man 'liker' kroppen sin for hvordan den er. Jeg personlig synes det er fint å være tynn (altså ikke sånn sykelig tynn) og det er mest derfor jeg synes det er skummelt å tenke på at jeg skal opp i normal BMI, fordi da er jeg ikke så tynn lengre. Men jeg kommer fortsatt til å være tynn på en måte - bare slank istedenfor tynn. Om dere forstår tankegangen min her. Det her er mine tanker og meninger og jeg sier ikke at andre tenker slikt. 

Altså ikke missforstå meg når jeg sier at jeg synes det er fint å være tynn - for jeg vet jo selv at det ikke kan se så bra ut å være for tynn, men jeg liker og være tynn og jeg har blitt vant til det. Og jeg kommer jo til å bli vant til å være slank når jeg kommer meg dit. Det er ikke galt å være tynn og det er heller ikke galt å være tykk. Så lenge det ikke er skadelig for deg og helsen din. 


Dette innlegget har jeg brukt flere timer på - skulle egentlig publisere det før lunsjen i dag men tiden gikk så fort også ble det så masse som skulle gjøres så jeg fikk ikke tid til å publisere det før nå. 



første dag i behandling

God tirsdag dere, dagen min startet med at jeg var utrolig stresset og nervøs siden det var første dag i behandling. Men når jeg kom hit så gikk det overraskende bra - nå er det bare første dagen min her, men så langt så tror jeg at dette kommer til å gå bra og jeg er veldig innstilt på at det her skal jeg klare. Og som kjæresten min sa til meg, 'bruke du staheta di, så klare du det her! - jeg er en veldig sta person og om jeg går inn for å klare noe så klarer jeg det, for da er jeg fast bestemt på at jeg skal klare det. Så om jeg hører på kjæresten min og bruker staheten min i denne sammenhengen og går inn for at jeg skal klare å komme opp i normal BMI - da vet jeg at dette kommer jeg til å klare! For denne kampen jeg kjemper, kan ingen andre kjempe for meg. For det er bare jeg som kan gjøre en forandring og ingen andre.

Jeg kan godt skrive et innlegg på søndagen der jeg oppsummerer om hvordan min første uke i behandling gikk og hva jeg synes om det. Men nå må jeg stikke for om fem minutter så skal vi spise middag også har vi oppfølging før vi avslutter dagen i dag


Fikk dessverre ikke til å laste opp bilde siden internettet her er litt dårlig 



Design laget av Julie Viktoria
hits