hits

kraftig hodepine

Hei hei! beklager for drlig blogging de siste dagene - men jeg har hatt konstant hodepine i en uke n. S jeg har rett og slett ikke orket ta meg tiden til blogge. Skal f til blogge som normalt igjen i morgen tenkte jeg.

 

Var hos DPS i dag og det var siste timen min med hun jeg har pratet med. S skal jeg f enda en ny ei jeg skal snakke med. Dette er tredje gangen jeg fr ei ny ei siden jeg startet i november. Litt kjedelig i og med at jeg har blitt s komfortabel med hun jeg har snakket med. Fikk ogs beskjed om at jeg m ta enda flere blodprver, som at jeg ikke allerede har tatt nok prver. Er s masse man m g igjennom nr man har spiseforstyrrelse.

slenger med noen bilder som jeg har tatt p snap de siste dagene - har pen snap s gjerne flg meg der, Siljepuuus

10. April 2016

Jeg satt scrollet igjennom min gamle blogg og kom over dette innlegget som jeg skrev i April i fjor. Det er s rart tenke p at jeg hadde spiseforstyrrelser i 4 r og i fjor i April s veide jeg 50kg og var frisk fra spiseforstyrrelsen! Men ikke mange mneder etterp s raste jeg ned i kilo og gikk ned hele 6 kilo! Det er 6 kilo for masse det.. S var det tilbake til legen igjen for bli henvist til noen som kunne hjelpe meg med dette. Det var selvflelig lang vente tid og jeg fikk ikke min frste time fr 1. November (og jeg var til legen i August). S var det g igjennom alt p nytt igjen - x-antall med blodprver og mange andre prver. Jeg vet jo hva dette gr ut p i og med at jeg har vrt igjennom dette en gang tidligere. Men likevel s fler jeg meg mye svakere n enn hva jeg var frste gangen jeg hadde det. 

Under her kan dere lese det jeg skrev i April i fjor. S utrolig stolt for klart ndd mlet mitt men s gikk det nedover igjen.. 


de fleste som kjenner meg og har lest bloggen jeg hadde fr vet at jeg har hatt anoreksi og at jeg satte meg et ml om klare g opp til 50kg, men jeg flte det aldri kom til skje siden uansett hvor mye jeg spiste s la jeg aldri p meg - s i gr, helt tilfeldig bestemte jeg meg for g p vekta bare for se om jeg har gtt opp i vekt eller gtt ned, og jeg hadde gtt opp - jeg hadde ndd mlet mitt, jeg veier endelig 50kg! Er det lov til si at jeg er utrolig stolt over meg selv, for det er jeg. Etter s utrolig lang tid der jeg har gtt opp og ned i vekt og sttt p samme vekta i ett r, s har jeg endelig klart n mlet mitt. Jeg er s lykkelig, jeg er s glad for at jeg endelig har klart det. Mitt neste ml er g opp til 55kg, jeg setter ikke noen spesiell dato p slike ting for jeg vil ikke ha et press p meg at jeg er ndt til g opp til den og den vekta til den og den tiden. Jeg bruker den tiden jeg trenger og nr jeg har ndd mlet jeg har satt meg blir jeg fornyd. 


<--- 2011 - 2016 ---->
 

lang ventetid

God morn♥ dere husker kanskje at jeg har fortalt at jeg venter p starte i behandling bortp DPS - vel jeg venter enda. Jeg fikk vite om dette tilbudet i desember i fjor og psykologen min sa til meg at dette kom til g fort og at jeg kom til f starte der om ikke s lenge. Desember ble ferdig og Januar kom. Om jeg ikke tar helt feil sa psykologen min til meg i midten av Januar at det var ca to uker til jeg fikk starte p behandling. Det har gtt langt over to uker og jeg har enda ikke hrt noe om nr jeg skal starte der. 

'Kravene' for starte p behandling er flge en kostliste og skrive ned alt jeg spiser og hva jeg tenker p mens jeg spiser maten. Dette har jeg gjort siden starten av Januar, s jeg vil si at jeg har kommet godt inn i opplegget og er ganske klar for starte i behandling. Og jeg mener tror at det blir s mye bedre for meg nr jeg fr startet i behandling - for da har jeg noen som er rundt meg hele tiden og pusher meg. Og det er akkurat det jeg trenger. 

Det er rundt 5-6 mneder til skolen starter p igjen - og planen min er g skole. S la oss si at jeg ikke fr startet i behandling fr i midten av Mars da og det tar 3 mneder og kanskje litt mer for f kommet opp i normal BMI. Og da er det ikke mange mneder igjen til skolen starter. Jeg kjenner at jeg blir utrolig stresset og er sykt redd for at livet mitt m bli satt p 'pause' igjen. Fordi jeg ikke har nok energi til g skole/jobbe.Men om jeg fr starte i behandling s fort som mulig og at jeg klarer komme meg opp i normal BMI fr skolen starter s er ikke det noe problem. Men at the moment s ser det ikke ut som at jeg fr startet i behandling med det frste.



synes dette bildet passet s bra til innlegget 

favoritt lter

Hva er din favoritt lt?

ting dere kanskje ikke viste om meg

♥ jeg er 20 r og har enda ikke tatt trafikalt grunnkurs eller bil lappen 

♥ jeg har prvd gudene vet hvor mange ganger slutte snuse men har aldri ftt det til - jeg vet at jeg kan f det til om jeg bare gr inn for det! men atm s vil jeg ikke slutte, he he. 

♥ jeg er redd for g opp i vekt - alts til normal vekt. For jeg vet ikke hvordan kroppen min kommer til se ut da, siden jeg er vant til vre s tynn som jeg er. Men det kommer seg og jeg kommer nok til bli mer fornyd med kroppen min nr jeg blir normal vektig. Jeg er klar for g opp i vekt og klar for bli frisk. Selv om jeg er redd for g opp i vekt

♥ jeg har et bein i ryggmargen (?) som gr innover. Siden jeg slo ryggen min nr jeg tok en karusell i Danmark for noen r tilbake. Jeg er s sikker p at det aldri hadde skjedd, hadde det ikke vrt for han som styrte karusellen sa til meg 'you are going to die'. Ble sykt nervs nr han sa det og midt i karusell turen s svimte jeg av og var borte en liten stund. Det som var s rart, nr jeg og lillebroren min skulle g se p bildet som ble tatt nr vi satt i karusellen s var den bilde greia i ustand. Jeg fler p meg at bilde greia funket og de s at jeg var bevisstls p bildet s de gjorde til at den var i ustand nr vi skulle se p bildet snn at jeg ikke fikk sett at jeg hadde blacket ut. Syke greier



Snn ser alts min rygg ut - et bein som gr innover.

♥ jeg har ikke vrt hos frisren siden jeg konfirmerte meg - og det er 5 r siden! Jeg har bde klippet og farget hret mitt hjemme. Jeg har hatt super langt hr fr, men s fikk jeg for meg at jeg ville klippe hret mitt kort. S jeg gikk p badet og fant fram kjkkensaksen og klipte hret mitt kort. Og siden den tid har jeg alltid klipt hret mitt hjemme. 

♥ jeg takler rett og slett ikke vre blant mange folk - som dra til byen en lrdag eller hvilket som helst kjpesenter nr det er stapp fult. Det blir for mye for meg p en gang og jeg kan bli sykt stressa. Jeg klarer virkelig ikke tanken p vre blant masse folk, s mange folk jeg ikke kjenner, mange folk som stirrer, folk som str i ro foran meg eller gr sakte foran meg. Takler det ikke. 

♥ jeg fr helt noia nr noen ringer meg og jeg ikke vet hvem det er som ringer. Legger alltid p ogs sker jeg opp nummeret etterp. S om det noen gang skulle vrt lotto som hadde ringt meg - ja, nei da hadde ikke jeg vunnet de pengene for si det snn

Fortell gjerne noe om deg selv :) 

hva har jeg i min veske?



veldig enkel og praktisk veske - akkurat perfekt strrelse for meg, ikke for stor og ikke for liten





♥ Notatbok - denne har jeg med meg nr jeg skal til DPS. Der skriver jeg ned ting jeg tenker p og skal snakke med psykologen min om

♥ repropper - dette er et must have i veska! Klarer meg ikke uten reproppene - er s avhengig av musikk, he he

♥ Snus - alltid godt ha en snus tilgjengelig - jeg pleier ofte ta en snus rett fr jeg skal inn til DPS timen for da fr jeg roet ned nervene litt. Drlig uvane da selvflgelig.

♥ Carmex - denne er ogs et must! Har s ofte rkenlepper, spesielt n nr det er vinter

♥ Tyggis - det er ikke ofte jeg har tyggis i veska, men greit ha

♥ Kodebrikke - vet egentlig ikke hvorfor jeg har med meg kodebrikken i veksa. Kan vel f bruk for den en gang?

♥ Pengbok - pengboken min har jeg med meg overalt - uansett om jeg ikke har noe p kortet eller kontanter

Har dere noen must haves som dere bare m ha med dere i veska?

 

pictures

Hei hei♥ egentlig s var planen bare bruke denne bloggen til  skrive ned tanker og flelser - men s har jeg masse andre ting jeg ogs vil publisere. S da blir denne bloggen brukt til bde hverdags blogging og der jeg skriver ned tanker og flelser. Slenger med noen bilder fra den siste tiden :)



Gjerne fortell hva dere vil jeg skal blogge om :)
 

Naver

Ja, dere leste rett - jeg er en naver og jeg har ikke jobb. Jeg hadde absolutt ikke lyst til bli en naver og i hvert fall ikke vre uten jobb, men snn har det dessverre blitt. Venter enda p arbeidsavklaringspenger fra Nav som tar r og dag fr jeg fr det. Grunnen til at jeg gr til Nav og venter p de pengene er fordi jeg ikke skal vre ut i jobb fr rundt sommerstider. Jeg venter p f starte p behandling hos DPS - der jeg skal vre fra 08.00-16.00 Mandag-Fredag. Og det er ikke et alternativ for meg ske en deltidsjobb der jeg skal jobbe kveld. For vre bortp DPS hver dag kommer til bli utfordrende og slitsomt. S gjerne se ned p meg fordi jeg er en Naver. Men dette er ikke noe jeg har valgt selv, jeg har kjempe lyst til vre ut i jobb og ikke g hjemme hver eneste dag. S for yeblikket er ikke jobb noe alternativ for meg for jeg klarer ikke jobbe hele dager. Det blir bare f timer og etter jeg har vrt hos DPS s blir jeg psykisk sliten og klarer derfor ikke dra p jobb etter timen min der. 

Kjenner jeg gleder og gruer meg til jeg skal starte p behandling hos DPS. Det kommer til bli s utrolig godt komme opp i vekt igjen, men samtidig litt skummelt siden jeg ikke har sett kroppen min som normalvektig. Det blir utfordrende og slitsomt - men dette er jeg klar for og jeg vet jeg skal klare dette! Og hadde det ikke vrt for at jeg fr starte p behandling hos DPS s hadde jeg mest sannsynlig ikke klart bli friskere til hsten og skolestart. (har skt skole til hsten) Og da har jeg enda en gang mtte utsatt skolegangen min og da blir livet mitt satt p 'pause' enda en gang.



 

 

happy valentinesday

Det er s mye snakk om valentines dagen - at folk ikke forstr hvorfor man skal skjemme bort kjresten sin den ene dagen i ret og skjnner ikke hvorfor man ikke gjr det de resterende dagene av ret. Men hva vet vel dere om hva vi gjr med vre kjre nr det ikke er valentines dag? Jeg har flere ganger laget ting til kjresten min, fordi jeg liker overaske han og gi han litt oppmerksomhet i hverdagen. Siden han fortjener det. S jeg synes det bare er koselig med valentines dag, skjemme bort kjresten sin litt ekstra mye den dagen. Det er absolutt ikke noe galt skjemme bort sine kjre den ene dagen i ret. Jeg er ganske sikker p at det ikke bare er meg som gir gave eller en liten oppmerksomhet til min kjre utenom valentines dagen. 


Kjre lille Fredric♥ happy valentinesday - tusen takk for at du er du og at du er der for meg p mine gode og drlige dager! Du betyr alt for meg og jeg er super takknemlig for alt du gjr for meg og at du alltid er der for meg. 



 

instagram







♥ Katrinehanseeen - flg meg gjerne s flger jeg dere tilbake 

sminken jeg bruker



 
♥ Bryns kost  // NYX brow pomade i fargen Chocolate // Eyeliner, Loral Paris // Mascara, Maybellin

 
♥ Foundation // Sminkekoster


♥ True matte finishing powder i fargen Cool Beige // bruker ogs en bronzer fra Maybelline, men siden den var knust s tok jeg ikke bilde av den

Hva synes dere? 

fle seg alene

Alle har vel en gang flt seg alene selv om de har venner, familie eller kjreste rundt seg. Vel jeg fler meg ofte alene selv om jeg har noen gode venner og en kjreste. Jeg er den stille og sjenerte personen - som ikke vet hva jeg skal snakke om i sosiale settinger. Spesielt om jeg ikke er s godt kjent med de jeg er med eller fler meg komfortabel rundt. Jeg er heller ikke den personen som tar det frste ordet, for hva om jeg sier noe feil eller dumt. Jeg er mer den personen som kan sitte litt utfor p en filmkveld eller en fest og ikke snakke med folk. 

Jeg har en kjreste og han har en vennegjeng som han har vrt venn med i gudene vet hvor mange r. Og de er s sammenspleiset og det er utrolig vanskelig for meg komme inn i den gjengen. I starten flte jeg meg velkommen i den gjengen, alle snakket med meg og jeg ble med p sosiale settinger med de. Men etterhvert har det bare blitt verre. Jeg blir ikke invitert til ting og nesten ingen snakker med meg. Jeg har prvd alt jeg kan for snakke med de, men jeg fr sjeldent svar. Nr jeg har vrt p filmkveld eller fester den siste tiden med kjresten min sin gjeng + han s har jeg ikke flt meg inkludert. Snakker kanskje med noen i ny og ned - ellers s sitter jeg for meg selv p mobiltelefonen. Jeg fler ikke at noen i den gjengen liker meg og jeg fler meg s alene. Jeg har lite lyst vre med p sosiale settinger nr jeg ikke fler meg likt. Fler bare at de ''liker'' meg nr det er alkohol inn i bildet. Det er s utrolig synd fordi det er min kjreste's venner det er snakk om. 

Jeg har bare to-tre gode venninner som jeg vet bryr seg om meg, tar seg tiden til snakke med meg og mte meg. Det skal g begge veier, begge partene skal ta kontakt. Og gr det bare en vei, at den ene parten tar kontakt s fler jeg jo at jeg ikke blir likt. Spesielt nr jeg blir ignorert nr jeg prver kontakte noen. Hva med fortelle meg hva jeg har gjort dere eller at dere ikke liker meg s jeg vet det. Men hvem sier til en person at de ikke liker den personen? 

panikkanfall

Etter at jeg fikk tilbakefall p anoreksien s har jeg flt at jeg har blitt s mye svakere enn hva jeg var nr jeg frst fikk spiseforstyrrelser. For jeg hadde ingen problemer med g til psykologen og det var sjeldent at jeg gruet meg til en psykolog time eller ta blodprver og slikt. Men s kom det en dag nr jeg satt ute p vente rommet fr jeg skulle inn til psykologen at jeg begynte tenke og jeg tenkte p alt mulig. Det ble s mange tanker p en gang at trene presset p men jeg klarte holde de inne. For hvem vil sitte grte som en gal fr man skal inn til psykologen. 

S utviklet det seg og det ble verre. Jeg mtte g igjennom alt p nytt igjen, alt det samme som jeg hadde gjort for noen r siden. X-antall med legebesk der jeg mtte ta blodprver, EKG og beintetthetsmling. Og for hver gang jeg satt p venterommet s var jeg super redd og utrolig stressa. Det var flere ganger jeg ville bare springe bort og grte. Det er s utrolig rart, for jeg har aldri i mitt hele liv vrt redd for ta blodprve eller andre prver. 

Det har ogs utviklet seg til at jeg fr panikk anfall, der jeg puster utrolig fort inn og ut. Hjertet banker super fort og jeg fr kjempe vondt i brystet. Det skjer som oftest nr jeg er blant mange folk - for jeg takler rett og slett ikke vre med s masse folk. Det blir for mye for meg og da fr jeg anfall. Jeg husker s godt mitt frste anfall. Jeg hadde aldri hatt et anfall fr s jeg ble ekstra redd og engstelig nr det skjedde. Men heldigvis s hadde jeg kjresten min ved min side som hjalp meg igjennom det. Jeg blir s utrolig utslitt etter et anfall, hele kroppen er delagt og verker. Det var ogs en gang jeg fikk tre anfall p en og samme kveld. Da var det alkohol som var innblandet og det var en del folk som var der s det ble litt for mye for meg. S etter den gangen bestemte jeg meg for ikke drikke s masse alkohol, men heller drikke lite og sjeldent. Det har jeg prvd ut og det har blitt bedre, men jeg fr noen anfall i ny og ned. Det skjer ofte nr jeg er helt alene og skal prve slappe av, s kommer anfallene - s heldig som jeg er s har jeg en kjreste som hjelper meg igjennom mine anfall og en storesster som har slitt med anfall selv som kan hjelpe meg. For jeg har lagt merke til at jeg sliter komme meg igjennom et anfall om jeg er helt alene og ingen til stede. Men nr jeg fr ringt kjresten min og han hjelper meg roe med ned s klarer jeg komme meg igjennom anfalle fortere enn om jeg hadde vrt alene,

 

 

long time no see

Heei ♥ utrolig lenge siden sist jeg publiserte noe. Jeg valgte frst vre anonym og ikke fortelle hvem jeg var - men n synes jeg det er p tide fortelle hvem som str bak denne bloggen. Mitt navn er Katrine Hansen, jeg er 20 r og bor i Trondheim. For tiden gr jeg hjemme og venter p at jeg skal starte p behandling p DPS. For de som ikke kjenner meg s har jeg spiseforstyrrelser (anoreksi) s jeg gr hver uke p DPS og skal snart i behandling der. Da skal jeg vre der Mandag-Fredag fra 08.00-16.00. Jeg kan fortelle litt om hva denne behandlingen gr ut p.

Hovedgrunnen til at jeg skal vre p behandling er for at jeg skal g opp i vekt og komme opp i normal BMI. S bortp der er det faste tidspunkt jeg og de andre pasientene skal spise mat. Jeg kommer til ha min egen kostliste som jeg m flge og mlet er at man skal klare g opp 1 kg i uka. Nr jeg fikk vite at det var s mye s ble jeg litt stressa og redd. Men jeg er s innstilt p at dette skal jeg klare og jeg er klar for bli frisk igjen! Det kommer til bli utrolig vanskelig i starten, men nr jeg har kommet inn i det s tror jeg at det blir bedre. 

Jeg kommer til bruke denne bloggen som min lille dag bok og skrive ned tanker og flelser. Det er s utrolig godt f skrevet ned det man tenker p og kanskje man mter p noen som sliter med det samme?

Har masse ting jeg vil skrive men det tar jeg deler opp i forskjellige blogginnlegg :)



 

Les mer i arkivet Desember 2017 November 2017 September 2017